Skrevet av Hans Petter Fure
Publisert 04. juli 2006
Jarle Mauritzen ‘Airborne’ fra Orrviken. Foto: Hans Petter Fure 
Anders Håkensen med Veteranflygruppen sin Tiger Moth.
Langt inne i Sverige sine skoger
Like sikkert som sommeren er fly-in i Orrviken i Sverige første lørdag i juli. n’Örjan og n’Håkan lager til Sveriges mest gemyttlige fly-in. Det er ikke mange fly og det er ikke mange tilskuere, men det er mye fest og mye moro samt litt flyging.
Like sikkert som sommeren er fly-in i Orrviken i Sverige første lørdag i juli. n’Örjan og n’Håkan lager til Sveriges mest gemyttlige fly-in. Det er ikke mange fly og det er ikke mange tilskuere, men det er mye fest og mye moro samt litt flyging. Birddog 568 er gjenganger og flyet er allerede booket opp for neste års fly-in. Orrviken ligger like ved Østersund som er omtrent rett øst for Trondheim og på tidligere norsk territorium. Det er et lite sted med noen hundre innbyggere og der bor n’Örjan og n’Håkan som har egen flystripe. Det er en nydelig gresstripe på ca 500 meter med god oppstillingsplass og dit kommer alle Orrvikens flyinteresserte innbyggere og noen til. Der byr n’Håkan og n’Örjan på fly-in uten inngangspenger og der kan alle gå mellom flyene, ta på dem og snakke med piloten.
Flere fly en tidligere
I år kom det et 30-talls fly og blant dem var det to Antanov AN2, en Yak 52, en Chipmunk og selvfølgelig Birddog og Tiger Moth fra Norge. Det skulle også ha kommet en Saab Safir fra Kjeller, men denne ble programhelt, dukket ikke opp og meldte ikke avbud før etter ankomsttidspunkt. Halvparten av deltagende fly var microfly og den nye generasjon VLA. Den nye Diamond med dieselmotor var også til stede med forhandler. I tillegg var det også et helt knippe modellfly som fikk boltre seg i luften nesten så mye de ville.
Når fly-in var slutt begynte den egentlige morroa. Først var det barkebillejakt med Tiger Moth og Birddog, og så begynte Festen. Legg merke til at det var Fest med stor F. Hangaren var ryddet for fly, det var dekket langbord og på menyen sto grillet marinert kalkunfilet med fire forskjellige salater etter valg, til dette ble servert øl og snaps eller rødvin. Alt var inkludert og siden det ikke var inngangspenger, ble det veldig billig…. og veldig muntert etter hvert, bildene taler for seg.
Gjengen fra Norge levde dessverre ikke opp til ryktene denne gangen. Sist år var festen rimelig lystig, faktisk så lystig at den forsatte nede i byen og den endte med at nordmennene tente på maistangen som sto midt på torget. I år hadde innbyggerne satt opp fin ny maistang, og for å markere at de ikke bar nag etter siste år, hadde de også satt ut en kanne tennvæske, slik at vi skulle slippe å låne fra diverse gressklippere slik som sist. Men dessverre ble pyromansjefen opptatt på annet hold og hans assistent fikk tilt på gyroen, så maistangen står fortsatt på torget. Kanskje står den der til neste år.
Overnatting var litt her og litt der, noen av de som skulle ligge her dukket aldri opp, kanskje lå de der. En seng ble det til alle. Frokost ble som vanlig hos n’Håkan og fruen hadde duket opp med et nydelig frokostbord. Synd så mange ikke hadde matlyst dagen derpå. Flyturen hjem ut på søndagen ble som vanlig, HP var pilot og Jarle sov.
