Andre veteranfly på Kjeller

Det finnes flere andre veteranfly på Kjeller utenom de i NRFVs eie. Her er noen av dem:

1929 dH.60M Moth, LN-KFM 125 ”Juul”

 Hærens Flyveskole på Kjeller kjøpte i 1928 tre stk. De Havilland Standard (Metal) Moth DH60M fra England. Flytypen DH60 – som fløy første gang i februar 1925 – viste seg velegnet som skolefly, og lisenser og tegninger ble anskaffet. Kjeller Flyfabrikk startet så produksjon av en serie på 10 eksemplarer av Moth DH60M med den nye motoren Gipsy 1, – en luftkjølt rekkefirer med stående sylindre som ga 100 hestekrefter. Ingen av de opprinnelige Kjellerbygde Moth’ene eksisterer i dag, men noen deler i «125» stammer fra Moth-produksjonen ved flyfabrikken.

Flyet som nå bærer Kjeller-identiteten 125 ble bygget våren 1929 ved De Havilland-fabrikken som lå i Stag Lane utenfor London, og deretter sendt til Australia. Der fikk det registreringen VH-UKC, med serienummer 711. Geoffrey de Havilland’s bror Hereward var salgsrepresentant i Australia for flyfabrikken, og han brukte denne maskinen i salgsarbeidet sitt. Hereward deltok bl.a. med dette flyet i et «air race» som gikk tvers over Australia – fra Sydney til Perth – og han vant hele løpet! Den havarerte deretter nord av Sydney i 1931, og med betydelige skader ble den pakket vekk med tanker om å bygge den opp senere. Men flyutviklingen gikk fort på den tiden og typen ble etter et par år ansett som utdatert, så det ble aldri noe av gjenoppbyggingen.

Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) fikk nyss om disse delene i 2007, og restene av flyet ble innkjøpt og deretter bygget opp til «som ny»-standard av frivillige i KFF i løpet av en 10-årsperiode. Så etter 86 år på bakken kom det på egne vinger igjen i april 2017. Flyet er blitt oppkalt etter Juul Furulund som sto for en stor del av det praktiske byggearbeidet. LN-KFM er for øvrig det aller første eksemplaret i Moth-serien som ble bygget med metallramme (derav «M», eller «metal moth» som de gjerne ble kalt). Alle tidligere eksemplar hadde treramme. DH82 Tiger Moth er en videreutvikling av denne flytypen.

1935 dH.82 Tiger Moth, LN-ADC.

LN-ADC ble bygget i 1935 av de Havilland Aircraft Co Ltd, Hatfield, England. Registrert første gang den 11. februar 1935 som G-ADCG ved No.1 Elementary and Reserve Flying Training School, Hatfield. 1940 satt i tjeneste i Royal Air Force med registrering BB731. Nåværende eier er Marius Håkensen, Skedsmokorset. Dette er det eldste flyet i Norge med gyldig luftdyktighetsbevis og i daglig drift.

1935 dH.82 Tiger Moth, LN-KFT.

Bygget på lisens i 1935 ved Kjeller Flyfabrikk, Norge, og overtatt av flyskolen på Kjeller den 15. mars samme år. I aprildagene 1940 ble den fløyet til Sverige og internert der. I 1997 ble den kjøpt tilbake til Kjeller av Kjeller Flyhistoriske Forening og over flere år bygget opp til den stand den var i 1935. I 2006 fløy den igjen første gang etter restaureringen. Dette er et virkelig klenodium!
Det finnes også én annen norskbygget Tiger Moth som flyr i Sverige, med registrering SE-ALM.

1941 dH.82A Tiger Moth, LN-KAY.

LN-KAY ble bygget i 1941 av Morris Motors Ltd, England, og satt i tjeneste hos RAF som DE248. Etter 2.verdenskrig ble den sivilt registrert først i England og siden i Sverige. Den ble kjøpt til Norge i 1970. Nåværende eier er Lars Håkensen, Skedsmokorset. Flyet er nyrestaurert, og fløy for første gang på mange år den 23. mai 2015.

1944 Noorduyn Norseman, LN-TSN

Dette er en Norseman med mye norsk historie! Den har produsentens serienummer 44-70515, og gikk først i US Army Air Force, før den i 1945 ble overført til det norske luftforsvaret. Den 28. mai 1945 kom denne og andre Norseman til Fornebu etter frigjøringen. Frem til 1963 gikk den i Norge, først i Luftforsvaret som R-AF, senere sivilt i blant annet Widerøe, som LN-TSN. Fra 1963 og frem til 2015 har den vært i bruk i Sverige. Maskinen er nå kjøpt opp av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, og vil driftes av Norwegian Spitfire Foundation på Kjeller. Den har fått tilbake sin gamle registrering, LN-TSN, og er malt i sine gamle farger som R-AF fra Luftforsvaret.

1944 Piper J-3C-65 Cub, LN-RAP.

LN-RAP ble bygget i 1944 av Piper Aircraft Co for US Army Air Force som en Piper L-4J. Den tok del i slutten av 2.verdenskrig, blant annet invasjonen i Normandie. I 1948 kom den til Norge og fløy i Askim Flyklubb. Flyet var i 1994 på tur til Normandie, der det fløy over invasjonsstrendene for første gang på 50 år. Eier er Dag Flatebø.

1944 Piper J-3C-65 Cub, LN-SAI.

LN-SAI ble bygget i 1944 av Piper Aircraft Co for US Army Air Force som en Piper L-4J. Den tok del i slutten av 2.verdenskrig, blant annet invasjonen i Normandie. I 1948 ble den kjøpt av Bjarne Andersen, Drammen, og har hatt en omflakkende tilværelse i Norge. LN-SAI eies nå av et sameie på Kjeller.

1944 North American AT-6G Harvard, LN-TEX.

North American AT-6 er et to-seter avansert skolefly og prototypen fløy første gang i 1935. I alt 15.000 fly ble bygget før, under og etter 2.verdenskrig. Flytypen har vært i tjeneste i mange lands flyvåpen, også det norske. 33 fly T-6 Harvard ble fløyet til Norge etter 2.verdenskrig og ytterligere 16 ble innkjøpt fra Canada og USA i tiden 1946-49. Flyene ble fordelt til flygeskolen og feltflyvingen, noen ble tildelt oppsatte flyskvadroner, andre til enkelte stasjonsflights. I løpet av 1955-56 ble flyene utfaset.

LN-TEX ble bygget i 1944 av Noorduyn Aviation Co., Canada, for Royal Air Force og den fikk registrering KF568. Etter 2.verdenskrig har den gjort tjeneste ved Belgisk Air Force og Portugisisk Air Force før den 1979 ble kjøpt av et sameie v/Jan Mürer, Oslo. I alt 49 North American AT-6 har vært i tjeneste ved det norske Luftforsvaret. Nåværende eiere er Sameiet LN-TEX.

1946 Auster J/1 Autocrat, LN-BFV.

Auster J/1 Autocrat er et tre-seter skole- og reisefly bygget i England. Flytypen er produsert i mange varianter og ble brukt som blant annet som OP-fly under 2.verdenskrig.

LN-BFV er bygget i 1946 av Auster Aircraft Ltd. Den startet sitt liv i England der den ble brukt som klubbfly. I 1956 kom den til Kjevik og havarerte allerede første dag i tjeneste hos Kjevik Flyklubb. Deretter har det hatt en rekke eiere. Nåværende eier er Lars Håkensen, Skedsmokorset.

1952 Saab 91B-2 Safir, LN-HHS.

Saab Safir var utviklet som et skolefly for Flygvapnet i Sverige og for eksport til andre land. Den ble bygget i Linköping i Sverige ved Saab Aircraft Co og senere på lisens i Nederland.

Første modell av Saab Safir kom i 1946 som Saab 91A med Gipsy Major motor på 120 hk eller 145 hk. Det ble bygget 48 av Saab 91A. I 1952 kom Saab 91B med Lycoming O-435-motor på 190 hk. Saab 91C-modellen hadde samme motor, men vingetanker slik at den ble en fireseter.

Det norske luftforsvaret kjøpte 25 Saab Safir i 1956 til flyskolen på Værnes og disse var en 91B-2 variant med B-skrog og C-vinger, men uten at vingetankene var montert. I 1958 kom 91D-modellen av Saab Safir med Lycoming O-360-motor på 180 hk. Den siste Saab Safir ble bygget i 1966. Det er til sammen bygget 421 Saab Safir av de ulike modellene.

LN-HHS ble levert til Svenska Flygvapnet i 1952. Det var fly nummer 10 i B-serien av Safir. I 1980 var det slutt på militær tjeneste, det ble utfaset og solgt sivilt. Nåværende eiere er Anders og Marius Håkensen, Skedsmokorset.

1954 Saab 91B Safir, LN-BII.

LN-BII er produsert i 1954 i Nederland og det kom til Flygvapnet i Sverige samme år. 1979 ble det solgt til Luftforsvaret i Norge og gjorde tjeneste der til 1982. Nåværende eier er Anne Håkensen, Skedsmokorset.

1957 Saab 91B-2 Safir, LN-LFK.

LN-LFK ble produsert hos Saab i Linköping i 1957 og kom til Flyskolen på Værnes samme år. Den har serienummer 57341 og fikk militær registrering UA-V.

Maskinen var i hovedsak på Værnes under tiden i Luftforsvaret, men har også vært stasjonert andre steder i kortere perioder.

Maskinen ble solgt fra Luftforsvaret i august 1982 til LFKFlyhobbyklubb som fortsatt opererer den fra Kjeller.

Maskinen er lakkert i origniale farger slik den så ut på Værnes i 1957.

1957 Saab 91B-2 Safir, LN-UAX 

LN-UAX ble produsert hos Saab i Linköping i 1957 og kom til Flyskolen på Værnes samme år. Den har serienummer 57343 og fikk militær registrering UA-X.

Maskinen var i hovedsak på Værnes under tiden i Luftforsvaret, men har også vært stasjonert andre steder i kortere perioder.

Da den ble solgt fra Luftforsvaret i 1982 skulle den gå i Norge som LN-HAI, men ble aldri fløyet. Gikk til Sverige som LN-HAI i 1985, videre til Tyskland som D-EREK i 1994. Tilbake til Sverige som SE-ITF i 2008. I 2019 ble maskinen kjøpt av Tromøy Aero AS v/Anders Nilsson og tatt tilbake til Norge. Den ble operert med svensk registering i 2019 og vil fra starten av 2020 få registering LN-UAX.

Maskinen ble overhalt i perioden i Tyskland. I Tyskland og Sverige tillates ikke små registeringsbokstaver som vi kan ha i Norge. I forbindelse med registering på norsk register blir bakre del av kroppen pusset opp og symboler (rundell og bokstaver) som i 1957 blir satt på.

Maskinen vil operere fra Kjeller i vinterhalvåret og fra Gullknapp i sommerhalvåret.

Historikken over er basert på informasjon fra Kay Hagby.

1962 Saab 91D Safir, LN-MAZ.

LN-MAZ ble produsert i 1962 i Nederland og fløy først i Nederland og England før den kom til Norge. Den eies nå av et sameie med tilhold på Kjeller. I motsetning til de andre Safirene på Kjeller er dette en D-modell, med 180 hk Lycoming O-360-motor, fire seter og bensintanker i vingene.

1956 Max Holste MH.1521M Broussard, LN-WNB

MH1521 Broussard er en videreutvikling av MH152, en konstruksjon fra 1949. MH152 var noe mindre enn Broussard, men den ble aldri satt i produksjon. Prototypen på MH1521 Broussard fløy i 1952. Produksjonen opphørte i 1961. Broussard har vært brukt militært i ca 15 land, mest i Afrika. Sivilt har det vært solgt til ca 20 land. Det er bygget omkring 360 Broussard. Flyet er robust og har omtrent samme egenskaper som DHC-2 Beaver.

LN-WNB er laget av den franske fabrikken Max Holste i Frankrike i 1956 og ble levert året etter til Arme de l’Air skv.2/45 i Algerie. I 1961 ble flyet returnert til Frankrike og gjorde tjeneste ved forskjellige baser til det ble utfaset i 1987 og solgt.

Flyet ble 1994 kjøpt av et andelslag på Kjeller og fløyet til Norge i januar 1995. Det fremstår i original stand slik som det var militært.

1956 Cessna 170B, LN-BDO.

Cessna-fabrikken lanserte sin 170 modell i 1948. Den var i utgangspunktet en fireseters variant av 140-modellen og den hadde en Continental O-300 6-sylindret motor på 145 hk.
I 1949 kom 170A-modellen som hadde samme form på haleflater og balanseror som Cessna 190 og et enkelt stag for hver vinge.

I 1952 kom 170B-modellen, den største endringen var litt annen profil i vingene, litt endringer på haleflater, større bakre sidevinduer og store Fowler flaps.

I 1955 ble de runde bakre sidevinduer gjort litt mer kantete. Cessna 170B gikk ut av produksjon i 1956 da C172 Skyhawk ble lansert.

Det er bygget over 5.000 eksemplarer av 170-modellen og omkring halvparten av disse flyr fortsatt rundt om i verden.

LN-BDO er bygget i 1956, ble 1971 kjøpt av Per Reidar Andersen og fløy i Alaska som N3505D. Det ble tatt hjem til Norge i 1973. Nåværende eier er Gaute Andersen, Oslo.

1957 Casa 1-131E Jungmann, LN-ESS

Bücker 131 Jungmann fløy første gang 27. april 1934. Det var en toseters dobbeldekker tiltenkt skoleflyging og aerobatics. Bücker Jungmann var et av de fineste og beste skole- og aerobatics-fly for sin tid. Carl C. Bücker bestrebet seg for å holde konstruksjonen enkel og dermed også gjøre produksjonen effektiv. Tomvekt er 390 kg og totalvekt 680 kg. B-modellen har en maks hastighet på 183 km/t og reisehastighet 170 km/t.

I 1938 kom BÜ131D-modellen med små forbedringer. Denne versjonen ble produsert i stort antall i perioden 1938-1941. Mange av de Bücker Jungmann som ble produsert før 1939, ble eksportert. Bücker Jungmann ble også produsert på lisens i mange land. Jungmann var i bruk som skolefly i Spania fra 1936 og helt frem til 1988. De spanskbygde Jungmann fikk en forbedret Tigre G-IV motor på 125 Hk og senere 150 Hk. Det er produsert ca 3.000 Jungmann i Tyskland og 2.000 i lisensproduksjon i Japan, Sveits, Spania, Tsjekkoslovakia og Ungarn.

LN-ESS ble bygget i Spania for det spanske luftforsvaret. Den er en dobbeltdekker med ENMA Tigre G-IV-B 4-sylindret motor med hengende sylindere og effekt 150 hk. Nåværende eier er Lars Ness.

1957 Casa 1-131E Jungmann, LN-INA.

Som LN-ESS. Nåværende eier er Finn Terje Skyrud.

1961 Cessna 172B, LN-NPK

Cessna 172 ble lansert i 1956 og avløste 170-modellen. Mens C170 hadde halehjul, så kom C172 med nesehjul, noe som skulle bli vanlig i årene framover. C172 er den mest produserte flytypen gjennom tidene, med over 60.000 fly produsert fra 1956 fram til i dag. Det er fremdeles i produksjon.
LN-NPK er bygget i 1961 og fløy først i USA og Sverige før den kom til Norge. Den er eiet av et sameie v/Anne Håkensen, Skedsmokorset.

1963 Malmö Flygindustri MFI-9, LN-TVI

MFI-9 Junior er en to-seter konstruert og produsert av Malmö Flyindustri AB. Den ble også produsert på lisens i Tyskland som Bölkow Bo 208. Prototypen fløy første gang i 1958 med en Continental A-75 motor på 75 hk, senere kom MFI-9B med Continental O-200-motor på 100 Hk. Malmö Flygindustri AS hadde håpet å selge flyet til det svenske luftforsvaret som skolefly, men dette førte ikke frem. Omkring 70 fly ble bygget i Sverige og ca 200 ble bygget på lisens i Tyskland.

Piaggio FW P 149 D, LN-FWP

Piaggio P.149 er bygget av Piaggio Aero Industries S.p.A i Italia. Prototypen fløy første gang 19. juni 1953. Den er også bygget på lisens i Tyskland av Focke-Wulf som FW P 149 D og ble benyttet som av det tyske luftforsvaret fra 1957 til 1990.. Den er en fire-seter i hel metall med opptrekkbart understell og vridbar propell. Motoren er en sekssylindret, giret Lycoming GO-480 på 270 Hk. 72 fly ble bygget av Piaggio i Italia og 190 av Focke-Wulf i Tyskland.

LN-FWP er altså en av de 190 som ble bygget i Tyskland og har vært brukt som skolefly, og deretter på jagerbombe skvadroner som kommunikasjons/transportfly.