Forfatter: Anders Nilsson

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 07. desember 2009

Cessna 305 Birddog er 60 år

8. desember 1949 var roll-out for det som skulle bli det nye observasjonsflyet i US Army Airforce. Etter en kort konstruksjonsperiode på bare fire måneder, så prototypen dagens lys. Etter noen dagers finpussing, fløy Cessna Birddog første gang 14. desember 1949.

Navnet Birddog fikk den først noe senere. 16. april 1951 ble det satt i gang en konkurranse blant de ansatte på Cessna fabrikken om det beste navnet på flyet.

Starten på Cessna Birddog

Mot slutten av 40-tallet ønsket US Army å erstatte sin flåte av aldrende L-4 og L-5 observasjonsfly med en ny type. Cessnafabrikken i Wichita i Kansas, begynte derfor høsten 1949 utviklingen av et helmetall observasjonsfly basert på US Army spesifikasjoner for den nye typen.

Fabrikken hadde ingen eksisterende modell som passet og startet arbeidet med blanke ark. Ved å bruke halen fra Cessna195 og vingene fra Cessna 170, klarte konstruktørene å få en prototype ferdig på tre måneder. Med fabrikkens typebetegnelse 305, fløy den for første gang den 14. desember 1949, fort av Henry Waring.

Som vanlig skulle det arrangeres en konkurranse mellom de forskjellige fabrikkene som var med i prosjektet. Denne tok til på Wright Field i Ohio den 16. april 1950. Cessna. modell 305, nå sivil registrert N41694, mot de her konkurrentene Luscombe T-817-L, Piper PA-18, Taylorcraft 18 og Fletcher FL-23.

Cessna kom fra prøvene med gode resultater, og den første kontrakten på 418 fly ble muntlig meddelt fabrikken allerede den 16. mai samme år. I juli 1950 begynte krigshandlingene i Korea, noe som satte fart i produksjonen av den første serien. Modell 305 hadde nå fått den militære betegnelsen L-19, og de første flyene ble overtatt av US Army i begynnelsen av desember 1950. Av de 100 første flyene ble hele 97 levert direkte til Korea for bruk av de amerikanske styrkene der.

8. desember 1949 var roll-out for det som skulle bli det nye observasjonsflyet i US Army Airforce. Etter en kort konstruksjonsperiode på bare fire måneder, så prototypen dagens lys. Etter noen dagers finpussing, fløy Cessna Birddog første gang 14. desember 1949.

Navnet Birddog fikk den først noe senere. 16. april 1951 ble det satt i gang en konkurranse blant de ansatte på Cessna fabrikken om det beste navnet på flyet og det kom inn ca 10.000 forslag fra alle 4.000 ansatte. 13. september 1951 kunngjorde general Clark at US Army hadde valgt navnet Birddog. Avisene som dekket begivenheten, skrev imidlertid BIRD DOG, så derfor kan man i dag se begge skrivemåter. Birddog i ett ord er imidlertid det originale.

Vår Cessna Birddog er fra en senere produksjon, den hadde roll-out 8. juli 1957, ble test-fløyet og så demontert og pakket i kasse for å sendes til Frankrike som en del av en ordre på i alt 127 fly til den franske hæren.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

 Publisert 14. februar 2009

Med de nydelige vinterforholdene vi har, så har Helge, Erik og Jarle montert skiene på Birddog’en. En kort dugnad i dag, med nærmere 20 blå ute var det en kald fornøyelse å få på skiene.

Vinteren har utrolige gode snøforhold, og vi gleder oss til mange fine turer i fjellet for litt snøkjøring. Skiene er nå montert og vi er klare for fine og spennende turer til fjels.

Flyet er utstyrt med to hovedski av lettmetall med akslinger og en haleski. Omkoplingen fra ski til hjul foregår hydraulisk med en håndpumpe i kabinen. Haleskien ble montert fast på halehjulsgaffelen og er styrbar sammen med halehjulet. Med skiene montert blir så vel hastighet som manøvrerbarhet en del redusert.

Normalt så tar den av med ski på 150 meter i åtte til ti cm bløt nysnø. Tidligere prøver utført i 950 meters høyde i 30 til 35 cm dyp gammel snø ga en avgangsstrekning på 220 meter på O-1A.

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 14. oktober 2008

Litt annet enn bare fly

Sameiet Birddog og Veteranflygruppen driver ikke bare med flyging. 18. juni 2008 var Birddog LN-WNO og Tiger Moth LN-MAX med på fotoopptak med Espen Lind for bladet Henne, og Kjeller flyplass var stedet. Her kommer en smakebit og vil du se fler, så må du nok kjøpe septembernummeret av bladet.

Hans Petter var sikkerhetsansvarlig under opptakene, men han ble ikke funnet barsk nok til å komme på trykk. Bilde er tatt av fotograf Mona Nordøy www.fotografmona.com

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Publisert 16. august 2008

.

Flystevne med jetfly og pyro

Flymiljøet på Skien arrangerte 16. august åpen dag, med spektakulært flystevne på Skien lufthavn Geiteryggen. I regi av Grenland Flyklubb, Grenland Fallskjermklubb og Russian Warbirds of Norway fikk de 3-4000 besøkende se et forrykende show med alt fra RC fly til simulert jagerflyangrep med pyroteknikk. Vi deltok sammen med flere fly fra Kjeller og Skien, og ikke minst sammen med representanter fra Engelsrud Pyrotechnics lagde vi et godt show denne dagen.

SKIEN: Det har lenge vært usikkert om flyplassen ville leve videre, eller ikke. Så snart komunen tok beslutningen om at flyplassen skulle bestå, startet ildsjelene sitt planleggingsarbeide for gjennomføringen av flystevnet.

Flymiljøet

Gjengen på Skien setter pris på flyplassen, og vil vise folk hva de driver med. Det er viktig at befolkningen i Skien får noe igjen, og de som møtte opp fikk en dag full av spenning og morro. Det var et utrolig variert program de hadde fått til på den korte tiden de har jobbet med stevnet, og folk fikk oppleve alt fra modellfly, rolige seilfly og jet jagere med pyroteknisk show.

Simulert bakkeangrep

Sammen med Terje Traaholt (Russian warbirds of Norway) i deres Ajero L29 Delfin, og Gunnar og Marius fra Engelsrud hadde vi et fargesprakende show over Geiteryggen. Dynnamitt gjengen hadde brukt halve dagen på å rigge opp kabler og eksplosiver, og Terje og undertegnede gjorde seg klare til «take off».

Terje dro Delfin’en opp i 12 000 fot, og la seg i holding. Jeg startet opp direkte i mitt display, og avsluttet med en FAC (Forward Air Control) demo. Når målet var spottet, gikk jeg inn og markerte med to «fosfor raketter». Dette ble glimrende simulert av gutta fra Engelsrud, og kommentert av speaker Erling på bakken.

Terje la seg inn på run, og utførte en streifing som ble avsluttet av en stor «flameball». Etter Gunnars syn så var denne stor, men ut fra hva jeg kunne se fra lufta var den ikke mer en middels. Slik er det dessverre med de gutta, de sparer inn på kruttet, der vi virkelig brenner opp fuel’en vår.

Mange har omtalt showet med gamle krigsmaskiner som lekte i lufta over Geiteryggen, eller refererte til vår krigslek…

En strålende dag

Dette var en strålende dag for både publikum, arrangører og for oss som deltok operativt. En stor takk til entusiastene, og håper på gjentagelse neste år.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Det største flystevnet i Norge i 2006 var på Bardufoss, som hadde et spennende og variert program. Foruten oppvisninger med fly og helikoptre viste Luftforsvaret og Hæren hvordan de utnytter sine ressurser sammen for å løse oppdrag. Det actionfylt kampslaget med fly og bakkestyrker ga publikum et virkelig show av dimensjoner. Jeg er glad jeg fikk være med på dette eventyret, tross dårlige værmeldinger for vårt langstrakte land.

Det blir ikke et godt flystevne uten en Birddog, og min datter Sara og jeg hadde planlagt å fly til Bardufoss for å delta på arrangementet. Vi hadde planlagt å fly direkte til Trondheim, og kysten videre opp. Sara hadde lenge gledet seg til en stor naturopplevelse fra luften, samt det å få være med pappa til nord Norge. Etter en grundig vær-briefing onsdag morgen gikk alle planene om å fly kysten rett i arkivet, og det å komme frem i det hele tatt ble vurdert på nytt. Ja været var ikke med oss, og det ble mange telefoner til metrolygen denne formiddagen. De mente at det ikke var flyvær, og vi burde vurdere andre aktiviteter en VFR flyging de nærmeste dagene.

Etter en tur med Broussard’en fant jeg ut at det var faktisk bedre vær en forventet, og etter noen telefoner til noen venner i Sverige så ble det bestemt å sette kursen mot Bardufoss via Sverige. Nå vi endelig var klare til avgang så hadde det begynt å regne, men når vi nådde Storsjøen rett nord øst for Gardermoen begynte det å klarne opp. Etter 1 time og 45 minutter i luften landet vi på Hede – ESNC, hvor vi fikk fulle tanker i fly og kropper. Sara synes at vi hadde fløyet lenge nok i dag, men med tanke på dårligere vær ble det bestemt at vi skulle fly litt lenger. 2 timer og 25 minutter sener landet vi på Arvidsjaur – ESNX.