Lørdag 16.01.2021 var BirdDog LN-WNO og Cub LN-ACJ på tur over Romeriksåsene og Oslo til Kilen og landet der.
Alle foto, Dag Flatebø.
Lørdag 16.01.2021 var BirdDog LN-WNO og Cub LN-ACJ på tur over Romeriksåsene og Oslo til Kilen og landet der.
Alle foto, Dag Flatebø.
Som kjent kjøpte Veteranflygruppa Cessna Birddog. LN-WNO, av et sameie for snart et år siden. Dette sameiet har siden de kjøpte flyet for nesten 20 år siden hatt egne hjemmesider med mye spennende informasjon om flytypen generelt, typens historie i Norge og om LN-WNO (eller 568 som den også kalles) og hva den har vært med på i disse årene.
All informasjon fra disse sidene er nå flyttet til våre sider. Det er en samleside for denne informasjonen som gir en oversikt. På samlesiden til høyre er det en «Birddog Blog». Alle postene der før denne kommer fra sameiets side. Forhåpentligvis blir det mange fler i tiden fremover.
Utfordringen med å flytte over all denne informasjonen hit blir at det blir veldig skjevt i forhold til informasjon om de andre flyene. Vi har ambisjoner om å bøte på det etterhvert.
Nyt lesingen. Mange spennende historier.
Klubbflyet LN-KAB i Hallingdal Flyklubb fikk æren av snorklipping under åpningen av nye Klanten på Golsfjellet. Likevel var det en annen Cessna som stjal mesteparten av showet. Pilot Hans Petter Fure i L-19 Birddog fra Kjeller ga en oppvisning med den spreke Cessna-maskinen – ofte kalt en «jeep med vinger». Flytypen var lenge et militært observasjonsfly i Norge. Den ligner en Piper Cub, men er dobbelt så stor, dobbelt så tung og har dobbelt så mye power.
Flystripa på Klanten ble anlagt på 50-tallet. I fjor ble jordmassen gravd opp og erstattet med grus. I sommer ble 600×11 meter av den 1 150 meter lange flystripa asfaltert. Prosjektet er realisert med tippemidler og mye dugnadsinnsats fra klubben.
– Når kommunen eier plassen, slik som her på Klanten flyplass, så kan vi søke om tippemidler. Vi har fått tippemidler til klubbhuset, til verksted, hangar og nå til asfalt, opplyser ordfører Olaug Grønseth Granli i Gol kommune.
– Noe vi har tilrettelagt for nå er modellflyging. Det er veldig viktig, da er vi med på å tenne gnista hos de yngre. Jeg håper også at «damuten», jentene altså, blir mer aktive på flyplassen.
Mektig imponert
– Jeg er mektig imponert over hva flyklubben på Klanten har fått til. En formidabel dugnadsinnsats ligger bak dette resultatet. Flyklubben er heldig som har mange dyktige og driftige medlemmer som har gjort dette mulig, og at kommunen er positiv og støtter opp, er svært bra. Hallingdal flyklubb er en godt drevet klubb med sunn økonomi og godt materiell, og nå også med en flunkende ny asfaltbane, sier Lars Øyno som er leder av NLF Motorflyseksjonen og er selv ofte på Klanten.
Luftforsvaret feirer i år 100 år med militær luftmakt, og det ble det lagt merke til i Heradsbygd og i Løten.
Flyet er ein Maurice Farman, bygd i Frankrike. Flyet sitt navn var ‘Ganger-Rolf’. Den store høstmanøveren i Heraldsbygd litt Syd for Elverum som startet 2. september 1912. ‘Ganger-Rolf’ var det tredje norske flyet, og det første som var brukt i militær sammenheng.
Forløperen til Luftforsvaret var Hærens og Marinens Flyvevesen. Selv om premierløytnant Hans Fleischer Dons fra Marinen fløy fra Horten til Fredrikstad 1. juni 1912, var dette ansett som et privat initiativ uten offentlig støtte. Den virkelige starten kom sommeren 1912 etter at Stortinget hadde bevilget penger til utdannelse av flygere utenlands.
Feltmanøver
Det ble gjennomført en større feltmanøver på Hedmarken fra Elverum i øst til Stange og Hamar i vest 2.-7. september 1912 med rundt 20. 000 mann. Styrkene ble inndelt i to partier, Østpartiet og Vestpartiet. Østpartiet skulle angripe vestover mot Løten på to akser. Dette var første gang militære fly ble brukt under en øvelse i Norge. I tillegg til hovedvegen fra Elverum til Løten skulle en ny vegtrasé Heradsbygda til Oset i Løten etableres. Det er opprinnelsen til Militærvegen mellom Elverum og Løten, som bærer det samme navnet i dag 100 år etter.
Hedmarkingene var dermed blant de aller første som fikk stifte bekjentskap med Forsvarets fly, og det var nettopp denne begivenheten som Hedmarken og Elverum Forsvarsforeninger ville markere gangske nøyaktig 100 år etter.
Jordet som fortsatt kalles «Flyplassen»
I Heradsbygd ble det markering på jordet som fortsatt kalles «Flyplassen», og tidlig om morgenen hadde det samlet seg en del mennesker på jordet. Litt over klokken 11 hørtes det en dur fra himmelen. Nå var gjengen på kjeller på vei inn. Morten Myhr i Tiger Moth, og Jarle Mauritzen i Birddog. Etter en kort rekognosering over jordet, så landet begge flyene. Litt etter kom Jon Bradsar med den Army Cub’en fra og landet også. Det var Hedemarken og Elverum Forsvarsforeninger i samarbeide med «Kjeller 2012» som hadde planlagt en deltakelse med tre veteranfly.
Klart vær med mye vind
Det var godt med vind denne dagen, så det ble litt sjekk av været. Så bestemte vi oss for å sette kursen mot Grindereng gård i Løten. Dette ble en spesiell tur, da det var 100 år etter at hedmarkingene for første gang så et militært fly. På toppen av dette så var innflygingen til «Rullebanen» rett bak låven på gården, dette sammen med vinden denne dagen gjorde innflygingen spesiell.
Pultost og Akevittdagene
I Løten så var det denne dagen pultost og akevittdagene, og vi måtte sjekke ut dette. For oss var det nok like gøy å se pultost og Akevittdagene, som løtensokningene synes det var interessant å se tre gamle veteranfly. De tre av veteranene som har gjort tjeneste i Hærens Flyvevesen vakte stor interesse denne dagen, og klarte å trekke mange fra pultost og akevittfestivalen og opp til flystripen.
Hundre års markering
Det første militære flyet var en del av Hæren og de første pilotene ble utdannet i 1912, og med det kom også de første flyene inn i forsvaret. Dette som senere skulle bli starten på Luftforsvaret. Om det første flyet i tjeneste noen gang landet i Løten er heller tvilsomt, men aktiviteten på bakken var stor. Med om lag 20.000 soldater som deltok i feltmanøveren, og det er grunn til å anta at mange løtensokninger for første gang også fikk se en flymaskin.
Hans Petter tok seg en tur til Esløv med Birddog 568, en strålende tur nedover kysten med. Her kan du lese om hva som foregikk på Esløv, mennesker, fly og aktiviteter. Esløv like nord for Malmø var stedet for Piper Cub den første helgen i juli. Det er 75 år siden den første J-2 Cub så dagens lys og det var Cub’er over alt. 25 Cub’er i luften på en gang i en megastor formasjon. Birddog LN-WNO var der også.
Over 70 fly fra hele Europa var der. Piper Cub var i flertall siden det var Cub jubileum og eldste var en opprinnelig J-2 Cub fra Danmark, men bygget opp med diverse deler fra J-3 etter havari. Været var strålende og det var en fornøyelse å se alle de fine gamle flyene.
Lørdag ettermiddag bar lyden av stjernemotorer og samstemte Merlin-motorer. Det var flyoppvisning og blant deltagerne var Stearman, Tiger Moth, T-28B Trojan, Harvard, Pitts S2A, YAK-52 og 55 samt diverse Cub’er. Stevnet ble rundet av med Spitfire Mk XVI og Spitfire Mk XVIII i fin formasjon.
Den sedvanelige grillfesten lørdag kveld bød på rimelig og god mat. Det var en avslappet og fin stemning under hele arrangementet og vi så bare positive ansikter. Arrangøren hadde også lagt inn rundflyging med barn etter EAA ”Young Eagles” programmet og det sto tjukt av barn i kø for å få en flytur.
Det var seks norske fly påmeldt, men bare LN-RAP med Tor Nørstegård og Arild Tveit samt LN-WNO med Hans Petter Fure møtte fram, resten var programhelter.
Esløv ESME er et gammelt flygfelt fra tiden med JU-52 og DC-3. Under og etter 2.verdenskrig var det treningsbase for svenske luftforsvaret. Nå er det motor- og seilflyging samt fallskjermhopping der. /hp
Cessna 305 Birddog er 60 år
8. desember 1949 var roll-out for det som skulle bli det nye observasjonsflyet i US Army Airforce. Etter en kort konstruksjonsperiode på bare fire måneder, så prototypen dagens lys. Etter noen dagers finpussing, fløy Cessna Birddog første gang 14. desember 1949.
Navnet Birddog fikk den først noe senere. 16. april 1951 ble det satt i gang en konkurranse blant de ansatte på Cessna fabrikken om det beste navnet på flyet.
Starten på Cessna Birddog
Mot slutten av 40-tallet ønsket US Army å erstatte sin flåte av aldrende L-4 og L-5 observasjonsfly med en ny type. Cessnafabrikken i Wichita i Kansas, begynte derfor høsten 1949 utviklingen av et helmetall observasjonsfly basert på US Army spesifikasjoner for den nye typen.
Fabrikken hadde ingen eksisterende modell som passet og startet arbeidet med blanke ark. Ved å bruke halen fra Cessna195 og vingene fra Cessna 170, klarte konstruktørene å få en prototype ferdig på tre måneder. Med fabrikkens typebetegnelse 305, fløy den for første gang den 14. desember 1949, fort av Henry Waring.
Som vanlig skulle det arrangeres en konkurranse mellom de forskjellige fabrikkene som var med i prosjektet. Denne tok til på Wright Field i Ohio den 16. april 1950. Cessna. modell 305, nå sivil registrert N41694, mot de her konkurrentene Luscombe T-817-L, Piper PA-18, Taylorcraft 18 og Fletcher FL-23.
Cessna kom fra prøvene med gode resultater, og den første kontrakten på 418 fly ble muntlig meddelt fabrikken allerede den 16. mai samme år. I juli 1950 begynte krigshandlingene i Korea, noe som satte fart i produksjonen av den første serien. Modell 305 hadde nå fått den militære betegnelsen L-19, og de første flyene ble overtatt av US Army i begynnelsen av desember 1950. Av de 100 første flyene ble hele 97 levert direkte til Korea for bruk av de amerikanske styrkene der.
8. desember 1949 var roll-out for det som skulle bli det nye observasjonsflyet i US Army Airforce. Etter en kort konstruksjonsperiode på bare fire måneder, så prototypen dagens lys. Etter noen dagers finpussing, fløy Cessna Birddog første gang 14. desember 1949.
Navnet Birddog fikk den først noe senere. 16. april 1951 ble det satt i gang en konkurranse blant de ansatte på Cessna fabrikken om det beste navnet på flyet og det kom inn ca 10.000 forslag fra alle 4.000 ansatte. 13. september 1951 kunngjorde general Clark at US Army hadde valgt navnet Birddog. Avisene som dekket begivenheten, skrev imidlertid BIRD DOG, så derfor kan man i dag se begge skrivemåter. Birddog i ett ord er imidlertid det originale.
Vår Cessna Birddog er fra en senere produksjon, den hadde roll-out 8. juli 1957, ble test-fløyet og så demontert og pakket i kasse for å sendes til Frankrike som en del av en ordre på i alt 127 fly til den franske hæren.
Med de nydelige vinterforholdene vi har, så har Helge, Erik og Jarle montert skiene på Birddog’en. En kort dugnad i dag, med nærmere 20 blå ute var det en kald fornøyelse å få på skiene.
Vinteren har utrolige gode snøforhold, og vi gleder oss til mange fine turer i fjellet for litt snøkjøring. Skiene er nå montert og vi er klare for fine og spennende turer til fjels.
Flyet er utstyrt med to hovedski av lettmetall med akslinger og en haleski. Omkoplingen fra ski til hjul foregår hydraulisk med en håndpumpe i kabinen. Haleskien ble montert fast på halehjulsgaffelen og er styrbar sammen med halehjulet. Med skiene montert blir så vel hastighet som manøvrerbarhet en del redusert.
Normalt så tar den av med ski på 150 meter i åtte til ti cm bløt nysnø. Tidligere prøver utført i 950 meters høyde i 30 til 35 cm dyp gammel snø ga en avgangsstrekning på 220 meter på O-1A.
Litt annet enn bare fly
Sameiet Birddog og Veteranflygruppen driver ikke bare med flyging. 18. juni 2008 var Birddog LN-WNO og Tiger Moth LN-MAX med på fotoopptak med Espen Lind for bladet Henne, og Kjeller flyplass var stedet. Her kommer en smakebit og vil du se fler, så må du nok kjøpe septembernummeret av bladet.
Hans Petter var sikkerhetsansvarlig under opptakene, men han ble ikke funnet barsk nok til å komme på trykk. Bilde er tatt av fotograf Mona Nordøy www.fotografmona.com
.
Flystevne med jetfly og pyro
Flymiljøet på Skien arrangerte 16. august åpen dag, med spektakulært flystevne på Skien lufthavn Geiteryggen. I regi av Grenland Flyklubb, Grenland Fallskjermklubb og Russian Warbirds of Norway fikk de 3-4000 besøkende se et forrykende show med alt fra RC fly til simulert jagerflyangrep med pyroteknikk. Vi deltok sammen med flere fly fra Kjeller og Skien, og ikke minst sammen med representanter fra Engelsrud Pyrotechnics lagde vi et godt show denne dagen.
SKIEN: Det har lenge vært usikkert om flyplassen ville leve videre, eller ikke. Så snart komunen tok beslutningen om at flyplassen skulle bestå, startet ildsjelene sitt planleggingsarbeide for gjennomføringen av flystevnet.
Flymiljøet
Gjengen på Skien setter pris på flyplassen, og vil vise folk hva de driver med. Det er viktig at befolkningen i Skien får noe igjen, og de som møtte opp fikk en dag full av spenning og morro. Det var et utrolig variert program de hadde fått til på den korte tiden de har jobbet med stevnet, og folk fikk oppleve alt fra modellfly, rolige seilfly og jet jagere med pyroteknisk show.
Simulert bakkeangrep
Sammen med Terje Traaholt (Russian warbirds of Norway) i deres Ajero L29 Delfin, og Gunnar og Marius fra Engelsrud hadde vi et fargesprakende show over Geiteryggen. Dynnamitt gjengen hadde brukt halve dagen på å rigge opp kabler og eksplosiver, og Terje og undertegnede gjorde seg klare til «take off».
Terje dro Delfin’en opp i 12 000 fot, og la seg i holding. Jeg startet opp direkte i mitt display, og avsluttet med en FAC (Forward Air Control) demo. Når målet var spottet, gikk jeg inn og markerte med to «fosfor raketter». Dette ble glimrende simulert av gutta fra Engelsrud, og kommentert av speaker Erling på bakken.
Terje la seg inn på run, og utførte en streifing som ble avsluttet av en stor «flameball». Etter Gunnars syn så var denne stor, men ut fra hva jeg kunne se fra lufta var den ikke mer en middels. Slik er det dessverre med de gutta, de sparer inn på kruttet, der vi virkelig brenner opp fuel’en vår.
Mange har omtalt showet med gamle krigsmaskiner som lekte i lufta over Geiteryggen, eller refererte til vår krigslek…
En strålende dag
Dette var en strålende dag for både publikum, arrangører og for oss som deltok operativt. En stor takk til entusiastene, og håper på gjentagelse neste år.
Härjedalen Airport har i mange år arrangert flystevne, og i år så var det ifølge Ragnar Dillner det siste han arrangerte. Vi får se hva som skjer neste år, men håper i det lengste at det arrangeres flystevne på Hedlanda. Dette er et flystevne vi prioriterer, og det er alltid like koselig å komme tilbake til Härjedalen.
HEDE/VEMDALEN: Som alltid så arrangeres flystevnet i Vemdalen den første lørdagen i august, og i tro tradisjon dro en fullastet Broussard allerede torsdag fra Kjeller. Tiger Moth, Cornell, Safir og Birddog fulgte etter på fredag, og i alt 12 medlemmer fra Nedre Romerike Flyklubb hadde bestemt seg for å ta turen over grensen. Flystevnet som Hedlanda Flygforening arrangerer, er populært og festen etter flystevnet er det høyde over. Ragnar Dillner, populært kalt Ragge, som er formann i klubben fikk i år det som han lenge har drømt om – et ekte hangarparty på flyplassen.
VOLVO SOM KJØRES PÅ ELGSHIT
Vi som tok turen til Hedlanda tidlig benyttet fredagen til en utflukt til Orrviken for å se på severdighetene, og samle inn eiendeler fra forrige tokt til Orrviken. For de som ikke har besøkt den idyliske plassen, så er det noe spesielt ved å komme på besøk til brødrene på Orrviken.
Når vi varsler at vi er på vei, så settes kaffen på og vi får en mottakelse som er utenom det vanlige. Transporten fra flyplassen er original, og det er mye å ta seg til her oppe. Vi har lenge ventet på at de skal starte bilen som har stått på gård’en til Håkan i mange år. En Volvo 240 som er bygget for å gå på elgshit, og nå skal vi endelig få se den i drift. Dagens besøkende på «MOSEGARDEN» får se noe man ikke ofte ser kjørende rundt i gatene. Prosedyrene for å få bilen til å gå er vel mer komplisert en å fly Broussard…
Først så må man ha elgshit tilgjengelig, ikke noe problem her hvor det er et hopetall av elg. Videre så skal fylles på med ‘fuel’ fra elgen, så har de jukset litt, på med litt tennveske. Så skal de sveives her, dunkes der, fovarmes, fyres, dampes…. Så begynner det til slutt å ryke i fronten av bilen, og da skal det sjekkes at gassen brenner. Når driftstemperatur er oppnådd, så kimes det i starteren. Når motoren surrer og går, så får jeg spørsmål om prøvekjøring. Da er jeg ikke vanskelig å be, og det bærer avgårde på hompete skogsveier.
-Håkan forklarer at det er best å kjøre på disse veiene, moderne veier er så jevne, at elgshiten setter seg fast i fyrkjelen Så når vi humper rundt, opp og ned bakker, så erkjenner Håkan at det er et tap på 40 til 50 hester med alternativ fuel, men tenk på miljøet. I våre grønne dager med gjennbruk, så er vel dette noe av det mest opptimale man kan kjøre på.
DÅRLIG VÆRMELDING
Værmeldingen for helgen var ikke den beste, og lørdag morgen fikk vi erfare at både TAF og METAR var imot flystevnet. Programmet Ragge hadde lagt opp til, ble det lite ut av. Det var ingen fly som klarte å ta seg til ESNC Hedlanda, ut på formiddagen kom fant et helikopter veien. Det skal nå sies at de faktisk fulgte riksveien opp til Hedlanda, med dårlig sikt, og lav – lav skybase. Skyene hang faretruende ned på fjelltoppene rundt plassen, og det var en laber stemning blant deltagende piloter.
Først ble det en tur med Birddog’en for å sjekke været, og det viste seg at over plassen og i dens nærhet kunne man fly opp til 7 – 800 fot før man nådde skydekket. Det viste seg gjennom dagen veldig varierende, med skydekkhøyde som varierte fra 300 til 800 fot. I år ble det laget et spesielt program for Vemdalen, med pyroteknisk innslag. Vi kjørte en demo med FAC (Forward Air Control) og avsluttet det med gunstrike og bombedropp.
Selv om været var dårlig, så kom det allikevel over 400 betalende tilskuere og det er nesten som normalt. Ragge og gjengen på Hedlanda har et trofast publikum. Det ble flyene fra Kjeller som fløy, skybas var for lav for Skybird jentenes presise formasjonsflyging med fem PA28 Cherokee.
Jacob Hollender prøvde å ta seg fram med sine maskiner, men ga opp og snudde. Det gjorde også alle andre som hadde planlagt å fly til stevnet på lørdag. Festen ble holdt i hangaren for første gang. Super mat, god drikke og etter hvert ble stemningen ganske løssluppen. Den lokale patrioten Tim fra New Zeeland, nå bosatt i Vemdalen, dro opp tonen for de små nattetimer.