Kategori: Birddog

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 07. september 2005

• 

• 

Det ble litt av en tur. Distansen er ca 1500 km og vi hadde regnet med 10 flytimer hver vei og to mellomlandinger for fuel. Slik skulle det ikke bli. Allerede fra Kjeller hadde vi vinden i nesa og den bare økte på. Da gikk det langsomt. Til gjengjeld hadde vi medvind hjemover og da gikk det fortere.

Turen til Hahnweide tok som sagt litt lenger tid enn vi hadde tenkt oss. Vi hadde beregnet flytiden med null vind til 10 flytimer hver vei og to mellomlandinger for fuel, men slik skulle det ikke bli. Allerede fra Kjeller hadde vi vinden i nesa og den bare økte på. Med 85 kts cruise speed skal det ikke mye motvind til før det går smått.

Første legg gikk langs svenskekysten sydover til Smögen, over vannet til Skagen og så videre sydover gjennom Jylland til Tønder EKTD. Den var beregnet med 3:42 timer i null vind, men når bakkehastigheten gikk ned til 60 kts, kunne vi bare glemme å rekke dit. Allerede ved Aalborg begynte søket etter alternative flyplasser som hadde fue og som lå langs rutenl. Det ble Herning EKHG, en koselig plass med motor- og seilflyaktivitet. Da hadde vi fløyet en tank tom og hadde litt over 1/3 igjen på den andre. 

-Fra Herning gikk det rett sydover gjennom Billund, Esbjerg og Skydstrup TMA. Selv med transponder ble det mye prat på radioen. En time senere landet vi i Tønder EKTD hvor vi toppet opp tankene, fuel er nemlig dobbelt så dyrt i Tyskland. Vi hadde opprinnelig tenkt oss til Aschaffenburg og overnatte der, men nå hadde vi brukt tid på to fuelstopp og det begynte å gå mot kveld.

Aschaffenburg var utenfor rekkevidde før det ble mørkt. Det ble å bla i Fliegerkalender Tyskland og finne flyplasser som var åpne til solnedgang samt kunne brukes fra utlandet og hadde overnatting. Vi valgte Oerlinghausen EDLO, der har jeg vært før og vet at de har rimelig og meget bra overnatting på flyplassen. Etter å ha satt streker på kartene, laget operativ flygeplan og levert flight plan, dro vi avsted.

Det ble en slitsom tur. Det var disig, lummert og rundt Hamburg var det CB-aktivitet. Bremen Info gjorde sitt beste for å hjelpe oss rundt det værste, men til slutt gikk vi over til basic navigasjon. Ned i lav høyde, fulgte jernbanen til Elbemunningen, motorveien nesten til Hamburg og så en kanal et stykke videre mot Oerlinghausen. På slutten satte vi kursen etter kompasset og kryssjekket mot min gamle gode Garmin 12XL gps. Den er helt basic uten kartbase, flyplasser ellers annen snacks som en moderne gps har. Vi fløy smack på lang finale i Oerlinghausen. Neste morgen var det ganske så disig og minimal sikt. Vi gikk og sparket og ventet på at solen skulle ta tak slik at det kunne klarne opp. Midt på dagen ble det litt bedre og vi fyrte opp Birddogen. Etter et par timer kalte vi opp Hahnweide og ble ønsket velkommen. Når vi åpnet døren, hørte vi speaker presentere Birddog for publikum og det vanket aplaus. Det gjorde godt. Det smakte godt med en øl når vi hadde fortøyet flyet for natten.

-Hjemturen hadde vi tenkt å legge om Berlin-Tempelhof EDDI, en flytur på 3:30 timer fra Hahnweide. Imidlertid varte stevnet helt til kl.1800 og da var det utelukket å rekke helt til Berlin før solnedgang. Det ble igjen å bla i Fliegerkalender for å finne en flyplass som var åpen til solnedgang samt lå tett ved en by hvor vi kunne finne overnatting. Lichtenfels EDQL ble valget, en skjønn liten gresstripe helt inne i byen. Jeg ringte på forhånd og halve flyklubben møtte oss når vi landet, nysgjerrig på å se en Birddog. Og tror du ikke en av medlemmene hadde bodd i USA og fløyet Birddog. Han kjørte oss inn til hotellet og formannen hentet oss neste morgen. I Tyskland kan du ikke lande eller starte hvis flyplassen ikke er betjent, men formannen tok seg fri fra jobben en times tid.

 -Neste dag var det plankekjøring til Berlin og vi valgte Whisky arrival. Fra ytre sjekkpunkt inn til Tempelhof skal du følge kartet nøye. Først hadde du 11.september og så hadde en tysker styrtet sitt mikrofly på plassen forran riksdagsbygningen i fjor, så nå var tyskerne helt på tuppa. Sjener du litt utenfor VFR korridoren så får du det hett. Det er gøy å ha vært på Tempelhof EDDI, men det rekker med en gang. Parkering et døgn og startavgift nesten 500 kroner, og du må ha støysertifikat ellers får du ikke starte (lande er ok). Strømlinjeformet service og politi+toll med skarpladde våpen.

Fra Tempelhof tok vi Echo departure og så rett nordover til Varberg ESGV i Sverige ca 3:30 timer. Det gikk i 4000 fot hele veien. Litt vector forbi Malmø og Kastrup men ikke noe problemer. Fra Varberg var det kysten nordover og vi fløy på vestsiden av Säve. Fin medvind hele veien og det gjorde godt å se bakkehastigheten øke med 20 kts. Landet på Kjeller ved åttetiden på kvelden og neste dag regnet det, snakk om timing. 

-Kjempetur, bli med neste gang, da vel. Det er ikke vanskelig å fly i utlandet og radioprosedyrer er helt som i Norge, no problem.

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 08. august 2005

• 

• 

Det skulle vært to fine flydager i Herjedalen lørdag 6/8 og søndag 7/8. Birddog 568 var der og Broussard var der. Tiger-Moth skulle ha vært der. Arrangørene hadde satt opp variert program med litt for enhver smak. Dessverre ville ikke værgudene samarbeide og halvparten av flyene kom ikke fram til Hede-Hedlanda ESNC, men noe ble det.

Hede-Hedlanda ESNC ligger i Sveriges vakreste fjellområder Herjedalen med Sånfjället og Vemdalsskalet i innflygningen. Det er et lite tettsted som slentrer avslappet gjennom sommeren og om vinteren knaller det til. Vämdalen er et av sveriges populære skisteder.

-Hans Petter og Lars Hanssen fløy Birddog, mens Jarle hadde lastet opp Brussard med flyentusiaster og Col.H.Ballast. Fredag dro de fra Kjeller og det ble en fin tur med godt vær til Hede-Hedlanda. Anders Håkensen som skulle ha vært med i formasjonen bortover, ble forsinket i jobb og planla å dra på lørdag. Hedlanda Flygklub hadde gjort i stand til super flydag og alle som fløy inn på fredagen fikk velkomstpils etter landingen. Alle deltakende piloter og crew fikk standsmessig innkvartering og transport fra/til flyplassen.

Lørdagen opprandt med lavt skydekke og en værprognose som spådde regn på ettermiddagen. På Kjeller var det ikke flybart og Anders gikk og sparket småstein og ventet på bedre vær, utpå ettermiddagen ga han opp. Allerede kl.1030 startet programmet med Modellflyg Team Jets, det var imponerende. F15 i miniatyr, med en hastighet på rundt 200 km/t og ikke til å skille fra en F15 i full størrelse på litt avstand. Norrlands Flygskole viste fram sine maskiner i luften, DC3 Daisy ankom majestetisk fra Bromma, Jarle tro til med Birddog 568, formasjonsflyging med Skybirds, SAAB Safir og diverse helikoptere.

Kvart over et begynte det å regne og skyene krøp ned på fjelltoppene. Who Valley Hipswingers (linedance) fikk en våt fremføring der de viste sine dansekunster, det kunne etter hvert nesten blitt et wet T-shirt party.

Lørdag kveld var det flygerfest og når den sluttet, var det full rulle på bykrogen. Som vanlig er ikke Jarle den som skrubber og i år dro han fra bykrogen uten å huske at han skulle gjøre opp for seg. Det hyggelige vertskapet kom ut på flyplassen dagen etter med kreditkortet hans.

Søndagen startet med regn og etter at modellflyene hadde vært i luften og DC3 Daisy hadde tatt en runde, så ble flygingen innstilt. Det var heller ikke mange tilskuere som hadde tatt bryet med å dra til flyplassen. Vi skulle egentlig ha fløyet hjem på søndag, med været var slik at selv fuglene spaserte på bakken og gikk og gjemte seg for regnet. I steden fikk Ragnar bowlinghallen til å åpne og det ble bowlingkonkurranse med Skybirds. Etter hvert ble det litt vanskelig å holde orden på poengene og hvem som vant, det vet jeg ikke. Mandag fløy vi hjem i lavt skydekke men brukbart vær.

Alle flaggene langs hovedgaten fikk stå i fred i år, men Tora rappet flagget til Col. H.Ballast. Han ble litt ukonsentrert utover kvelden etter at Skybirds damene la an på ham og så vidt jeg vet, ble han med damene hjem og kom først tilbake neste morgen.

Her finner du mer på deres hjemmesider: www.vemdaleninfo.se/hedlanda

Skrevet av Hans Petter Fure

Orrviken juli 2005

Orrviken er stedet, lite og sjarmerende, like syd for Østersund. Lørdag 30.juni inviterte brødrene Örjan og Håkan til Fly-In på sin flystripe, 600 meter gress. Tre fly fra Kjeller fant veien dit: Birddog, Tiger Moth og Auster sammen med et tyvetalls andre fly fra hele Sverige.

Det var Hans Petter og Jarle i Birddog, Anders Håkensen i Tiger Moth og Marius Håkensen i Auster. Lørdag formiddag dro de av sted. Det er omkring 215 NM fra Kjeller til Orrviken og Birddog tok det i en leg mens Tiger Moth og Auster landet på Starmoen for å fylle opp. Litt å se på ble det jo på lørdagen, det kom to JAK52, en AN2, en Pitts, helikopter og flere mer vanlige fly og mikrofly. Utover dagen fikk de ulike flyene vist seg fram i luften. Anders ”Kniven” fløy en gnistrende acrosekvens og begge JAK52 tro til med en oppvisning. De norske kunne ikke være dårligere og fløy hvert sitt pass, samt en mer uformell sekvens etter at oppvisningen var slutt. Det var en gemyttlig og avslappet stemning.

Om kvelden var det grill i hangaren, deretter tro bandet til med 60-talls musikk. Det ble en fest som fortsatte utover natten i tettstedet Orrviken. Noen av de norske ble invitert på nachspiel og det tok skikkelig av, noen tok den helt ut. Det var godt ikke hele Orrviken brant ned, men maistangen fikk hard medfart.

Jarle sov hele veien hjem.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Bardufoss – juni 2005

• 

• 

Bardufoss Midnight Sun Airshow 2005 første flystevne som har stilt ut to AUV. Vi leser om ubemannede fly og ser bilder av dem, men nå hadde du anledning til å se og røre ved disse farkostene og snakke med representanter for produsenten. Det ble et knall flystevne med både sivile og militære fly. 

-Stevnet ble arrangert søndag 26/6 av Bardufoss Flyklubb og flystasjonen hadde åpnet dørene for arrangementet. Det ble et stevne som klubben kan være stolt av. Fra kl 10:00 søndag morgen var det aktivitet og det varte helt til kl 1600. Ikke alle sivile flyene kom fram på grunn av været, men Birddog 568 klarte det. I fire hopp gjennom Sverige smøg vi oss til slutt fra Kiruna under skyene gjennom Dividalen ned til Bardufoss sent på kvelden. Det ble en lang tur ca 11:00 km og det gikk akkurat på en dag. Men hva gjør vel det i en landsdel hvor det er dagslys hele døgnet.

Det var interessant å se og ta på de nye AUV flyene. Det ene var så stort at det godt kunne vært plass til en pilot ombord. Ganske utrolig at de kan programmeres til å fly lange tokt og vende tilbake til startstedet. Fly med pilot ombord flyr jo i bakken fra tid til annet, men disse AUV flyr sikkert i all slags vær og kommer trygt tilbake, hvis de da i krig ikke blir skutt ned. Men de har en liten profil, avgir nesten ikke radarekko og utstråler lite varme. Hva blir neste, kommer SAS til å si opp alle pilotene og gå over til ubemannede fly? Da hadde de spart mye penger.

Sivile fly: Army Cub og Cessna 172 fra Bardufoss Flyklubb, Saab Safir fra Kjeller og Sola; Tiger Moth, Cornell og Birddog fra Kjeller; Storm 280G, Europa XS og Savannah mirkofly; hoppere fra Troms Fallskjermklubb; modellfly og -flygere.

NAC: Grob 115D, Piper Archer III og Piper Sceneca.

Militære fly: Bell 412, Lynx, Saab Safari og F16 fløy oppvisning; F86 Sabre, F5 Freedom Fighter, UH-1B og F104 Starfighter på statisk utstilling.

Mange kom ikke fram til stevnet på grunn av været, men det ble et meget bra stevne allikevel. Omkring 2000 tilskuere fant veien til flyplassen i det sure været og parkeringsplassen var full av biler, så mange hadde kjørt et godt stykke for å komme dit.

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 14. juni 2005

Birddog 568 var der. Det samme var Safir, Cornell, Tiger-Moth og Brousard, det var en hel gjeng fra Kjeller. Stauning EKVJ ligger omtrent midt på Jylland ved vestkysten. KZ Rally ble arrangert av KZ og Veteranfly Klubben lørdag 11. juni og det kom fly fra hele Europa, nesten 200 var det.

Hans Petter og Lars Hansen dro til Stauning. Det blåste en frisk medvind som gjorde at en tur planlagt til 3:10 timer tok bare 2:45. Landingen ble også spennende med vind 310/18G28, bane 27 i bruk, det ble litt intens sykling før vi fikk satt bikkja ned på gresset. Vi kom relativt tidlig fredag, men det sto allerede en 30 fly der. Etter hvert kom det flere.

Lørdag var det presentasjonsflyging og oppvisning, det ble innledet med pilot Ali Azturk i Acromach fra Tyrkia og avsluttet med F16. 50 fly deltok – fantastisk.

Det var også bedømming av flyene og premiering for beste i ulike klasser. Birddog 568 tok premien for beste Warbird, der fikk vi lønn for strevet med restaurering av flyet til originale norske farger. Til Stauning fløy vi svenskekysten til Smögen og gikk derfra over Skagerak til Skagen i Danmark, deretter vest for Aalborg kontroll sone og rett syd til Stauning. Vinden blåste friskt fra nord/nordøst og ga oss et heftig skyv i halen.

Hjem igjen fløy vi først til Silkeborg og deretter til Århus hvor vi tanket opp og tollet ut. Over Skagerak via Anholt til Varberg og så svenskekysten hele veien hjem. Det var lav skybas og regnbyger. Like til høyre for kursen vår langs svenskekysten nordover lå det en svart vegg av intens regn. Midt inne i der satt Cornell og Tiger-Moth som hadde startet er par timer før oss, værfast på Gøteborg/Sæve ESGP, mens litt ut fra kysten var det flybart. Når vi dyttet Birddogen inn i hangaren, kom drittværet.

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 01. april 2005

Vårbløte gresstriper – splash

Dæven for en bløt rullebane og hvilken bråstopp. Her hjalp det ikke selv med en robust Birddog. Gjett om piloten ble overrasket der han satt med vann til knes og vingene tredd ned over øra. Han hadde tydeligvis ikke sjekket forholdene dit han skulle.

Det går mot vår og rotbløyte. Det kan være lurt å sjekke rullebaneforholdene der du planlegger å lande ellers kan du kan du komme ut for overraskelser. Mange gressbaner blir veldig bløte og det kan bli en landing som du sent vil glemme. Denne karen her hadde tydeligvis ikke sjekket rullebanen på forhånd. Landingen ble våt og ganske kontant.

-Vinteren går mot en slutt, solen tar tak og snøsmeltingen begynner. En nydelig gressbane kan fort bli en liten innsjø før telen slipper taket og vannet begynner å renne unna. En Birddog er robust og tåler mye, men det finnes forhold som blir i meste laget selv for en Birddog.

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 23. november 2004

Vi har sett enkelte råskinn med dårlig tid prøve å sladde inn på plass når de skal lukeparkere. Dette vil vi fraråde på det sterkeste, spesielt med Birddog. 

Vi har kommet over et bilde fra Air America flyselskap i Laos på 60-tallet. Piloten hadde vært på et langt og varmt tokt, kameratene satt allerede i baren og ølet var kalt. Det gjaldt å få parkert i en fei og komme videre. Men hastverk er lastverk. Vi vet ikke helt hva piloten skrev i rapporten, men han hadde sikkert en interessant samtale med sin overordnede.

Moralen er: Breisladd med Birddog fungerer dårlig.

Skrevet av Eskil Sand – HV-Bladet

Publisert 13. november 2004

Sakset fra HV-BLADET/Desember 2004

«Pilotprosjekt»

Observasjonsfly i HV

Under øvelse Hjortefot sto pionerene kaptein Jarle Mauritzen og kaptein Markussen bak et pilotprosjekt der Heimevernet brukte småfly til observasjon. – Det er et prosjekt med enormt potensiale! Forsikrer de to pilotene.

Ideen har vært på tegnebrettet siden midten av 90-tallet da de to fikk muligheten til å prøve det ut under øvelse Viken. – Vi hadde gode resultater da også, men fikk ikke anledning til å gå videre med det, etter som det ikke var en planlagt del av øvelsen, forklarer Mauritzen. I år har de tatt det hele ett steg videre med bruk av termisk utstyr. – Utstyret detekterer kroppsvarme så godt at hvis noen stikker hodet ut av teltet lyser det opp som en lyspære, forteller Markussen ivrig. – Det gjør at vi kunne søkt om natten også, om vi hadde trent på dette på forhånd.

Enormt bruksområde 

På sikt drømmer de to om en flygruppe som en regional ressurs. – En slik gruppe kunne bestått av noen få piloter som hadde har den kompetansen som trengs, sier de to som er overbevist om at Heimevernspilotene ville kunne løse et uttall oppgaver. – Det kunne brukes til alt fra observasjon av militær aktivitet til søk og redningstjeneste, eller til helt andre ting, som for eksempel å følge en fluktbil etter bankran eller lignende. 

Søk med fuglehund 

Birddog (fuglehund) heter flyet som ble brukt under øvelsen. Det er opprinnelig et militært observasjonsfly som ble faset ut i 1992. I dag er det i privat eie og blir blant annet brukt til å fly oppvisning.

– Flyet er perfekt til den oppgaven vi bruker det til nå, men hvilket som helst privat fly kan brukes, forteller Mauritzen. Han er overbevist om at det er en styrke for HV å utnytte de ressursene som soldatene sitter på. – Flyene og pilotene finnes allerede, så det er ingen dyre investering som må gjøres. Det er billig og effektivt! 

Skrevet av Hans Petter Fure

Publisert 15. september 2004

Vi skulle bare ta oss en liten kveldstur og så fant vi ut at vi like godt kunne besøke Gunnar på Hadeland. Det var bare det at Gunnar hadde ikke tatt kornet enda, så hans lille mikroflystripe var ikke brukbar. Naboen derimot, han var i full gang med treskinga, så der var det plass. Ulempen var bare at jordet skrånet ca 1:7, hadde det ikke vært Birddog så hadde jeg latt det være.

-Det ble en del runder over jordet før vi hadde innflygning og setningspunket klart. Hvilken vei vi skulle lande var det ikke tvil om, med såpass skråning kunne det ikke bli annet enn oppover. Innflygingen ble level med normal final-hastighet pluss 10 kts. En kjapp utflating oppoverbakke og der satt vi. På med motor for å dra oss opp til flata på toppen og så kunne vi puste lettet ut, en erfaring rikere. Det er greit nok å ha lest om det 100 ganger og sett det på video, men å gjøre det selv blir noe annet.

-Avgangen ble også spennende. Det var så bratt at når vi først hadde satt utfor, var det umulig å stoppe uten å tippe over på ryggen. Lensmann bodde i bånn av bakken. En Birddog aksellerer raskt i nedoverbakke, vi var i luften på 50 meter. Takk til Gunnar for kaffe og smørbrød og til naboen for lån av jordet. Nærmere 10 mennesker hadde ringt avisen og fortalt alt fra fly på besøk til havari på jordet.