Kategori: Flyene

Skrevet av Håkan Persson

.

• 

• 

Vemdalen

Rekord publik igen på Hedlanda. Runt 2000 personer sökte sig till «Härjedalens bäst placerade flygfält» när det arrangerades flygdagar för elfte året. Det var en påtagligt nöjd flygplatsgeneral som i går kväll pustade ut efter en fantastisk flyghelg på Hedlanda.

Det kan inte bli mycket bättre. Alla är så nöjda och vädret har ju också bidraget till succén, jublar Ragnar Dillner. Han och de övriga i arrangör staben bjöd på ett program som föll både ung och gammal i smak. Vi har satsat mycket på de yngre i år. Minibilar, trollerigubbar, radiostyrda båtar och sedan kunde de yngre spika ihop ett flygplan i flygverkstan.

Det kan inte bli mycket bättre. Alla är så nöjda och vädret har ju också bidraget till succén, jublar Ragnar Dillner. Han och de övriga i arrangör staben bjöd på ett program som föll både ung och gammal i smak. Vi har satsat mycket på de yngre i år. Minibilar, trollerigubbar, radiostyrda båtar och sedan kunde de yngre spika ihop ett flygplan i flygverkstan.

Men naturligtvis är det de riktiga flygplanen och deras skickliga piloter som drar det största intresset. Runt ett fyrtiotal plan kom från när och fjärran för att landa på Hedlanda. Kenneth Hoflin, som kom nästgårds från Brunflo, damp som vanligt ner med sin ryska Antonov AN-2. Klart störst på fältet och många tog chansen att ta en provtur i världens största enmotoriga flygplan.

Alltid kul att komma till Hedlanda, som avslöjar att han om ett par år förhoppningsvis har sitt egenhändigt byggda flygplan klart.

Men det blir inte i den här storleken, skrattar Kenneth innan han med ett dån försvinner upp i det blå med sin gamla ryska trotjänare. Jarle O Mauritzen, som till vardags jobbar som instruktör i det Norska flygvapnet visade storpubliken vilka egenskaper den klassiska gamla Cessnan L-19 Birddog har. Det var han som i fjol slog alla med häpnad när han parkerade sitt plan på åkern utanför hotellet mitt i Vemdalen.

Planet, som var med i Koreakriget, har renoverat ordentligt och numera är de amerikanska symbolerna utbytta till norges färger då det på 60-talet köptes in många till norska flygvapnet.

– Vi har renoverat allt och jag tycker nog man kan säga att planet är i skick som nytt, och dessutom härligt att flyga, berättade Jarle som därefter tog med ÖP upp i luften på en runda. Dessbättre utan att göra några vådliga konster. Det stod istället norrlänningarna Anders Lundberg och Jan Emilsson för. Jan visade varför han blivit nordisk mästare med sin vassa Sukhoi. Kirurgen Anders, som också är en konstflygare av rang hade nog tillställningens snyggaste maskin en specialbyggd Wildcat som han såg under en semestertripp i USA och köpte den direkt.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

ÅSNES 17. august 2002

Det er en nydelig lørdag, og perfekt for en flytur. Dagens flytur er godt planlagt, og det er masse papirarbeid som er unnagjort før flyet skal klargjøres. Etter en forespørsel tidligere så er det planlagt en tur til Åsnes, med landing på fylkelsvei 140. Lørdag 17. august reiser jeg til Kjeller, kanskje ikke så uvanlig for meg, men oppdraget i dag er noe uvanlig. En entusiastisk gjeng har et ønske om å få fløyet en person fra Kjeller til Åsnes utenfor Flisa.

Tur på FV140 ved Åsnes 

Siden det ikke er noen flyplass på Åsnes, så må man bruke fantasien. Forslaget om å kunne lande på et jorde i nærheten er ok, men kanskje ikke ”spesielt” nok. Så gutta kommer med forslag om å lande på FV140. Tanken var god, men lar det seg gjøre? Her er det mye byråkrati, og veien er smal – ca 6 mtr fra grøft til grøft, og hva sier naboene? Etter en del timer med skriving av søknader og prosedyrer, mange faxer og mye venting, så har de klart å få en avtale med Statens vegvesen.  

Espen Aarhus som har hytte i området hadde tidligere vært der, merket opp hindringer ved veien og målt opp alle landingsmuligheter. Noen av kravene som ble stilt, var at landingsområdet, altså veistrekningen vi skulle lande på ble fysisk avsperret med personell. Personell må være over 18 år og bære godkjent vernevest.

Sperring av vei

Sperremannskapet skal ha radiokontakt med hverandre og sperringene skal markeres med varseltrekant. Naboene til vegen skal varsles og til slutt; landingen foregår på eget ansvar. Alt fra lensmann og ambulansetjenesten til drosjesentralen på Flisa ble varslet og satt i beredskap med kopi av varslingsplan som beskrev hvordan hele opplegget skulle foregå. Etter å ha klargjort vår Birddog og studert kartet over området, så var det bare å spenne fast passasjeren og meg selv. Ruten var lagt opp langs Glomma et stykke nordover, deretter over Storsjøen og over til Flisa. Derfra fulgte vi FV 140 til vi kunne se sperremannskapene. 

Vi hadde kommunikasjon med de på bakken og når vi varslet at vi nærmet oss, tente de noen røykbokser på bakken. Da var det lett å se vindforholdene ved bakken og jeg kunne begynne mine forberedelser for å sette Birddog-en ned på veien.

Etter en overflyging for inspeksjon av veien, så var det bare å legge opp for en landing. Innflyging over skogen, farten ser ok ut, og er nå sentrert inn mot veien. Flap settes til 30°, alt ser fortsatt bra ut og det er bare å jobbe med sideroret for her er det trangt. Nå har jeg kommet forbi skogen og da er det bare å sette ut flap til 60°. Når hovedhjulene tar veibanen, så kjennes alt så riktig, det er bare å jobbe med flymaskinen, så etter en 60-70 meter stoppet den å rulle. Først når jeg skal begynne å taxe merker jeg hvor smalt det egentlig og må virkelig jobbe for å holde den unna grøftekantene.  

-Må si at dette er en opplevelse som virkelig er å anbefale om man har det riktige verktøyet, et fly med halehjul og god utsikt. Så hvorfor ikke prøve på noe nytt, det er en del papirarbeid for å kunne gjennomføre dette. Dette er faktisk gøy.. 

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Jarlsberg august 2002

Tradisjon med flystevne

Med Jarlsberg sin tradisjon i å lage flystevner har de i år laget stevne for store og små. Det første stevne som ble arrangert på Jarlsberg var sommeren 1937, og siden den gang har de gledet tusner av publikummer med gode flystevner. Det største på 80 tallet trakk over 10 000 besøkende, og etter gjennåpningen av Jarlsberg flyplass i 1994 har det vært arrangert flere større og mindre stevner.   Flydag – 2002 – for store å små på Jarlsberg, en dag hvor man kan nyte synet av nydelige fly i luften og på bakken. 

Birddog 568 er å se på Jarlsberg som tidligere også. Det er altid veldig hyggelig å komme å fly på Jarlsberg, her ligger forholdene godt til rette. Som vanlig er stevnet vel organisert, og crewet er som tidligere også meget hyggelig.

Undertegnede har siden midt på 90 tallet fløyet oppvisning på Jarlsberg, enten med Cub eller Birddog. Jeg setter stor pris på å få komme på flydagen til Jarlsberg for å vise frem «Bikkja» vår.

Skrevet av Gaje Blixt – Tidningen Ångermanland

Flyguppvisning, helikopteruppstigningar och tandemhoppning ingick i den stora flygshowen på Ramsele flygfält i går. Flyguppvisningar har blivit en tradition i början av Ramsele-Edseleveckan, där programmen avlöser varandra hela veckan.

Ramsele flygfält i Sel på södra sidan av Faxälven har funnits sedan början av 70-talet. Flygklubben har ett 50-tal medlemmar och två mindre plan att träna med.

Men när det är dags för flygshow finns ett 20-tal plan att titta på för alla intresserade. Och båda unga och gamla gick runt och tittade på allt från ultralätta flygplan, segelflygplan, dubbeldäckare och andra spännande flygplan. Hela tiden skedde start och landningar. För den som så ville fanns möjlighet att följa med och kanske «ratta» själv.

Tandemhoppningen med hoppare från Umeå fallskärmsklubb imponerade, liksom Jan Emilsson som visade på avancerad flygning. Det gjorde även Anders Lundberg i sitt plan.

Från Norge kom Jarle Mauritzen i Skandinaviens enda «Birddog» en specialbyggd Cessna L19, en modell som tjänstgjort som spaningsplan i Koreakriget, Vietnamkriget och i Tschad. 

Det vackra vädret gjorde sitt till att publiken hittade till flygplatsen den här dagen, där mat och dryck hade strykande åtgång, inte minst den helstekta grisen, som tog slut innan alla fått smaka. Men korv gick nästan lika bra. Björn Eliasson var speaker under dagen och han var nöjd med vad som hände.

Flygklubben arrangerar flygshowen varje år och beklagar att man inte har råd att engagera försvarets uppvisningsgrupper, som är stora dragplåster.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Vermundsjøen 10. mars 2002

Nesten ufattelig!! For fjerde fly-in på rad er det strålende, vindstille vær den utvalgte søndagen i mars, – her er det åpenbart noen med gode kontakter!? Værfronter passerer både dagen før og dagen etter, så her snakker vi også om god timing!  

Den flyvende prest og primus motor Thomas Midtsund stilte som vanlig med sitt crew og holdt en fly-inspirert gudstjeneste i den flotte trekirka på Finnskogen. Før og etter koste folk seg nede på isen og inne på kaféen der de berømte gjeddekakene fikk ben å gå på. 

Ca. 45 fly tok turen i finværet, med andre ord et realt vårslepp for mange av småflyene på Østlandet. Inviterte gjester fra flyplassene rett over svenskegrensen glimret med sitt fravær, forståelig nok med de omstendelige formalitetene for å fly denne ene kilometeren inn i broderlandet.

Lengstflyvende var en Cessna Cardinal fra Haakonsvern flyklubb i Bergen, full av ivrige MAF-supportere. Mission Aviation Fellowship (MAF) eller „Flymisjonen“ var medarrangør også i år, og orienterte ved hjelp av videoer og brosjyrer om det viktige arbeidet som utføres ved hjelp av småfly i verdens fattigste land.

Et svært trivelig treff dette, praktisk muligjort av Hans Sundet som står for brøytingen av banen hver vinter. Vi oppfordrer flere til å besøke Vermundsjøen med fly, kaféen er åpen alle dager og baneforhold kan en få opplysning om ved å ringe dit på telefon 62 95 78 88.

• 

• 

Skrevet av Lars Gagnum

Januar 2002

Kjeller baserte Cessna 0-1E Birddog s/n 24568 (LN-WNO), operert av Army aviation Norway har i den siste tiden blitt utstyrt med hydrauliske ski. Eierene har også den siste sesongen restaurert flyets interiør, samt montert 4 våpenfester under vingene. Flyet ble bygget i 1957 og var i tjeneste for den Franske hæren frem til utfasing i 1987, hvor flyet ble solgt sivilt og registrert som F-GECB. 

Under sin tjenest i ALAT (Armèe lègère del’Armèe de Terre) var flyet stasjonert blandt annet i Tchad, Afrika, hvor det tjenestegjorde som ”Forward Air controller” og kommunikasjonsfly. Etter endt tjenste i Afrikas Ørken ble flyet omlakkert av sin nye sivile eier. Birddogen ble malt som U.S Air Force Birddog 24568, en lakk som gjenspeiler flytypens aktive rolle i vietnamkonflikten.

De orginale radioene og annet militært utstyr etter flyets tjeneste i ALAT ble også beholdt ombord. Flyet ble i 1999 kjøpt av Army Aviation Norway og fløyet tilbake til sin nye hovedbase på Kjeller. Flyet vil i nær fremtid omlakkeres i olivengrønn og grå kammuflasje med den Norske Hærrens merker.

Det Norske forsvaret opererte i perioden fra 1960 til 1991 31 Birdogger både på hjul og ski.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

WINGS & WHEELS flystevne på Jarlsberg Flyplass

Jarlsberg Flyplass, lørdag og søndag 25-26. august 2001 arrangerte JFS A/L arrangemanget «Wings & Wheels» på Jarlsberg flyplass. Arrangemanget bestod av Fly-In på lørdag og stevne med oppvisning og publikum på søndag. På lørdag var det invitert til uformelt Fly-In der det kom mange småfly, mikrofly, warbird, luftsports-utøvere samt motorsykkel og veteranbil entusiaster. Det var overnatting under vingen, i telt og på Flykafeen. 

Stevnet besto av statisk utstilling av fly, veteranbiler og motorsykler samt en oppvisningsdel som starter etter kirketid og varer til utpå etttermiddagen. Forsvaret var der med F-16 og Bell 412. 

Barneaktiviteter med tråbilfly og miniatyr motorsykler. Historiske Militære Kjøretøyers Forening (HMK) – Vestfold stilte ut militære kjøretøyer fra perioden 1940-45. Veteranbiler, sportsbiler og motorsykler fra besøkende klubber og foreninger ble utstilt sammen med flyene. 

Skrevet av Håkan Persson

.

• 

• 

HEDLANDA (LT)

– Spektakulär landning mitt i Vemdalen under flygdagarna på Hedlanda 2001. En helg varje år lever Hedlanda flygplats utanför Hedeviken upp ordentligt.

Norsk pilot parkerade sitt plan utanför Gästis

Det är vid de flygdagar som återkommer regelbundet och som lockar mycket stort intresse från när och fjärran.

Det mest spekulära inträffade dock utanför flygfältet. Norske piloten Jarle O Mauritzen bodde på Gästis i Vemdalen under flygdagarna och han medverkade i en uppvisning med sin Cessna Birddog som tjänstegjorde i andra världskriget. Men det ovanliga var att Mauritzen parkerade sitt plan utanför Gästis till allmän förvåning bland vemdalsborna.

LEIF ERIKSSON Spektakulärt. Norske piloten Jarle O. Mauritzen landade med sitt plan mitt i Vemdalen. Många vemdalsbor höjd lite extra på ögonbrynen.

NORDISK MÄSTARE

Där fanns till exempel Anders «Kniven» Lundberg i en Cat med rökshow. Gabbe Warga är nordisk mästare i avansflygning även om nu piloten höll på att hamna utanför landningsbanan vid ankomsten till Hedlanda. Sky Birds är fem mycket framgångsrika flygande damer från Botkyrka FK och Kenneth Hoflin från Östersund fanns på plats med sin ryska AN-2, som är världens största enmotoriga flygmaskin.

Fallskärmshoppning och modellflyg hörde till begivenheterna. Dit hörde även räddningstjänsten i Härjedalen, FMCK-Härjedalen, veteranbilarna, marknadsstånden och de som ville kunde göra en uppstigning med helikopter.

Och på världens minsta flygrestaurang, åtminstone är det så enligt arrangörerna, kunde man köpa sig en hamburgare, korv och dricka m.m. Skulle tro att de flesta åskådarna återkommer till Hedlanda när det är dags för flygdagar igen nästa sommar.

Skrevet av Hans Petter Fure

.

• 

• 

Hans Petter er også medlem i Silkeborg Flyveklub og i juni 2001 var han på besøk der i forbindelse med Jydsk-Fynsk Svæveflymesterskap. Han var ikke med i mesterskapet, det var mest for å besøke venner og så er det avslutningsfesten da, den er fet.

På Kjeller hang skyene lavt med en skybas på 1400 fot. Vi tok veien langs Øyeren og Glomma til ESGS Näsinge for den dumme tollklareringen og så videre langs svenskekysten. Etter hvert ble det bare dårligere og dårligere og vi innså at det ville være dumt å dra over Skagerak i slikt vær. ESGV Rörkjær ble alternativet, det er en fin liten gresslette midt i en golfbane ved Uddevalla. Ut av regnværet kom det tuslende en hyggelig kar som låste opp klubbhuset for oss og forklarte hvordan kaffemaskinen virket, det var bare å legge penger i en bøsse for det vi spiste og drakk.

Ut på ettermiddagen ble det bedre og vi smøg oss av sted til Christianshede via EKYT Aalborg for litt fuel. Christianshede flyveplads heter flyplassen til Silkeborg Flyveklub, de har i sin tid kjøpt en bondegård med tilhørende jorder og har 1100×150 meter gresslette med miljøgodkjennelse og det hele, ingen kan kaste dem ut. 

Hjem igjen fløy vi den vanlige veien via EKYT Aalborg og ESGS Näsinge til Kjeller.

Skrevet av Jarle O. Mauritzen

Våren 2002 bestemte vi oss for å gå i gang med lakkering av Birddog 568, Lars Gagnum sto i spissen for et stort prosjekt. Flyet skulle strippes, en del kosmetiske skader skulle utbedres, og flyet skulle få «Norsk uniform». 

PLANLEGGING

Det var planlagt å starte med demontering rett etter påske, men på grunn av dårlig vær, og en Birddog på Dagali som ikke kom hjem så ble det noen forsinkelser. Tiden hvor flyet sto på Dagali ble benyttet til planlegging av arbeidet som skulle gjøres fremover, og vi startet opp med organisering av verktøy og begynte med de innkjøp som skulle til.

Demontering

ENDELIG, etter noen dager med frustrasjon pga dårlig flyvær kom Hans Petter tilbake til Kjeller på formiddagen i dag. Gunnar og Lars G. hadde da allerede ryddet i alle tingene som har akkumulert seg i kassene på Kjeller. Verktøy og utstyr var lagt frem slik at vi var i full sving 5 minutter etter endt flytur.

Første dag med arbeid så fikk vi demontert ski, avfettet og vasket disse. Flaps og ror ble fjernet, alle fairlings og vingetupper fjernet, og vinger avmontert. Arbeidet startet kl 14:30, og avsluttet kl 22:15, en lang dag som førte til resultater.

Etter en helg på Kjeller er lakkprosjektet kommet et stykke videre. Lørdag gikk med til å begynne maskeringsjobben, ferdiglakkere vinduene og ferdigstille cowling til montering. Søndag var det mer maskering og skruing. Det ble besluttet og ta av Vertikal og horisontale stabilistorer i haleseksjon. Dette var noen timers jobb, men resulterte i at vi fant et brukket feste på halefinnen. Ikke noe som truer flysikkerheten, men greit og få gjort noe med. Ellers var boltene litt rustne og greie å bytte. Ellers passet den nye horisontale stabben perfekt.

Stripping

Fredagen begynte for oss på Kjeller klokken 1200. Her var det klargjøring og lasting av vinger på henger samt rydding i hangar. HP måtte stå opp litt tidligere enn vanlig for å hente nøkler til Selmer området. Ettermiddagen gikk med til transport av vinger og smådeler. Klokken 1600 møtte Hanssen Jr. opp på Selmer og vi fikk en innføring i stripping av fly. Så begynte grisingen. Før vi visste ordet av det var klokken sent og vi dro til Kjeller for å hente flyet. Dette ble transportert på egne hjul med halen inn i en varebil. Resten av kvelden gikk med til Stripping av vinger til vi avsluttet klokken 0230. Lørdag møtte jeg klokken 1100, mens Jarle kom litt senere og HP kom med kveldsmat. Dagen gikk med til stripping av kropp og ror.

Dagen i dag har Jarle stått for stripp av ror, mens HP og jeg har tatt resten av flyet. Å del oppryddingsarbeide var påkrevd og kvelden ble avsluttet etter transport til kjeller av alle deler. Flyet står blankt og skinnende på Kjeller med varmeovn for å tørke ut en del vann.

Lakkering

Helgen etter var alt klart for lakkering, og vi fraktet flyet opp til lakk hallen på Selmer og gjorde alt klart for lakkering fredag kveld. Tidlig lørdag morgen var vi klare for det store øyeblikket, og sønnen til Lars Hanssen startet med priming av flyet. Når vi skulle åpne lakken så ble vi ganske lange i maska, vi fant ut at Forsvaret hadde gitt oss feil lakk. Så etter mange telefoner ble det klart at vi ikke fikk riktig lakk denne helgen, og måtte bare pakke sammen igjen.

Da vi ikke lenger hadde mulighet for å låne lokalene til Selmer for lakkering, måtte vi finne noen andre. Etter en del jobbing, og gode råd fra Jon Arne Lande fikk vi låne lokaler av Forsvaret på Gardermoen. Det ble en logistikk oppgave å få alle deler samt flyet opp til Gardermoen for lakkering. Så 5. mai ble det en lang kolonne med biler, fly, vinger, ror og deler som gikk fra Kjeller og opp til Gardermoen.

På Gardermoen gikk lakkeringen bra, og flyet måtte stå noen dager for å tørke opp. Etter mye organisering og praktiske detaljer var vi klare for transport fra Gardermoen til Kjeller. 8. mai startet vi opp fra Gardermoen, og vi fikk vi alle delene tilbake til Kjeller uten en ripe.

Så begynte arbeidet med montering av 568 igjen, dette var kanskje ikke like enkelt som demonteringen. Vi måtte nå påse at det ikke ble riper i lakken. Vinduer ble byttet til nye, og en del andre ting som var slitt ble byttet ut.

Ferdig

Men i midten av mai så bikkja ut som et fly igjen, og vi så et lys i tunnelen. Etter monteringen så var det mange detaljer som skulle på plass, og lakkering av rondeller og små detaljer tok tid. Så var flyet klart for prøveflyging, og det eneste som gjensto var «568» som skulle lakkeres på halen.