Tiger Moth LN-BDM har vært vinterlagret på Kjeller og er nå operativ for sesongen.
Tiger Moth LN-MAX er så og si klar etter total restaurering og vil fremstå som finere enn noen gang. Den vil når den blir operativ om noen uker også ha ny motor.
Cornell LN-BIF har også fått ny motor samt gjennomgått en større gjennomgang etter å ha operert på Kjeller i 20 år. Noe trearbeider har vært utført og den kommer snart til Kjeller i tipp topp stand.
Cornell og Tiger Moth LN-BDM er lagret for vinteren siden 01.10.2021. Begge to er tilbake fra 01.04.2022 og da regner vi med at Tiger Moth LN-MAX er på plass også, nyoppusset.
Cornell LN-BIF og Tiger Moth LN-BDM kom i april tilbake til Kjeller fra vinterlager på Gardermoen. Neste sesong (2022) vil de etterhvert få selskap av Tiger Moth LN-MAX som da er nyoppusset.
Våre øvrige fly, Birddog, Chipmunk og Cub’ene er også fullt operative.
Høsten 2019 satte vi igang et prosjekt for å gjenoppbygge LN-MAX.
Arbeidet utføres av Crew Chief Eivind Svenningsen.
Her er noen bilder fra byggingen: Tiger Moth LN-MAX gjenoppbygges
Luftforsvaret feirer i år 100 år med militær luftmakt, og det ble det lagt merke til i Heradsbygd og i Løten.
Flyet er ein Maurice Farman, bygd i Frankrike. Flyet sitt navn var ‘Ganger-Rolf’. Den store høstmanøveren i Heraldsbygd litt Syd for Elverum som startet 2. september 1912. ‘Ganger-Rolf’ var det tredje norske flyet, og det første som var brukt i militær sammenheng.
Forløperen til Luftforsvaret var Hærens og Marinens Flyvevesen. Selv om premierløytnant Hans Fleischer Dons fra Marinen fløy fra Horten til Fredrikstad 1. juni 1912, var dette ansett som et privat initiativ uten offentlig støtte. Den virkelige starten kom sommeren 1912 etter at Stortinget hadde bevilget penger til utdannelse av flygere utenlands.
Feltmanøver
Det ble gjennomført en større feltmanøver på Hedmarken fra Elverum i øst til Stange og Hamar i vest 2.-7. september 1912 med rundt 20. 000 mann. Styrkene ble inndelt i to partier, Østpartiet og Vestpartiet. Østpartiet skulle angripe vestover mot Løten på to akser. Dette var første gang militære fly ble brukt under en øvelse i Norge. I tillegg til hovedvegen fra Elverum til Løten skulle en ny vegtrasé Heradsbygda til Oset i Løten etableres. Det er opprinnelsen til Militærvegen mellom Elverum og Løten, som bærer det samme navnet i dag 100 år etter.
Hedmarkingene var dermed blant de aller første som fikk stifte bekjentskap med Forsvarets fly, og det var nettopp denne begivenheten som Hedmarken og Elverum Forsvarsforeninger ville markere gangske nøyaktig 100 år etter.
Jordet som fortsatt kalles «Flyplassen»
I Heradsbygd ble det markering på jordet som fortsatt kalles «Flyplassen», og tidlig om morgenen hadde det samlet seg en del mennesker på jordet. Litt over klokken 11 hørtes det en dur fra himmelen. Nå var gjengen på kjeller på vei inn. Morten Myhr i Tiger Moth, og Jarle Mauritzen i Birddog. Etter en kort rekognosering over jordet, så landet begge flyene. Litt etter kom Jon Bradsar med den Army Cub’en fra og landet også. Det var Hedemarken og Elverum Forsvarsforeninger i samarbeide med «Kjeller 2012» som hadde planlagt en deltakelse med tre veteranfly.
Klart vær med mye vind
Det var godt med vind denne dagen, så det ble litt sjekk av været. Så bestemte vi oss for å sette kursen mot Grindereng gård i Løten. Dette ble en spesiell tur, da det var 100 år etter at hedmarkingene for første gang så et militært fly. På toppen av dette så var innflygingen til «Rullebanen» rett bak låven på gården, dette sammen med vinden denne dagen gjorde innflygingen spesiell.
Pultost og Akevittdagene
I Løten så var det denne dagen pultost og akevittdagene, og vi måtte sjekke ut dette. For oss var det nok like gøy å se pultost og Akevittdagene, som løtensokningene synes det var interessant å se tre gamle veteranfly. De tre av veteranene som har gjort tjeneste i Hærens Flyvevesen vakte stor interesse denne dagen, og klarte å trekke mange fra pultost og akevittfestivalen og opp til flystripen.
Hundre års markering
Det første militære flyet var en del av Hæren og de første pilotene ble utdannet i 1912, og med det kom også de første flyene inn i forsvaret. Dette som senere skulle bli starten på Luftforsvaret. Om det første flyet i tjeneste noen gang landet i Løten er heller tvilsomt, men aktiviteten på bakken var stor. Med om lag 20.000 soldater som deltok i feltmanøveren, og det er grunn til å anta at mange løtensokninger for første gang også fikk se en flymaskin.
Härjedalen Airport har i mange år arrangert flystevne, og i år så var det ifølge Ragnar Dillner det siste han arrangerte. Vi får se hva som skjer neste år, men håper i det lengste at det arrangeres flystevne på Hedlanda. Dette er et flystevne vi prioriterer, og det er alltid like koselig å komme tilbake til Härjedalen.
HEDE/VEMDALEN: Som alltid så arrangeres flystevnet i Vemdalen den første lørdagen i august, og i tro tradisjon dro en fullastet Broussard allerede torsdag fra Kjeller. Tiger Moth, Cornell, Safir og Birddog fulgte etter på fredag, og i alt 12 medlemmer fra Nedre Romerike Flyklubb hadde bestemt seg for å ta turen over grensen. Flystevnet som Hedlanda Flygforening arrangerer, er populært og festen etter flystevnet er det høyde over. Ragnar Dillner, populært kalt Ragge, som er formann i klubben fikk i år det som han lenge har drømt om – et ekte hangarparty på flyplassen.
VOLVO SOM KJØRES PÅ ELGSHIT
Vi som tok turen til Hedlanda tidlig benyttet fredagen til en utflukt til Orrviken for å se på severdighetene, og samle inn eiendeler fra forrige tokt til Orrviken. For de som ikke har besøkt den idyliske plassen, så er det noe spesielt ved å komme på besøk til brødrene på Orrviken.
Når vi varsler at vi er på vei, så settes kaffen på og vi får en mottakelse som er utenom det vanlige. Transporten fra flyplassen er original, og det er mye å ta seg til her oppe. Vi har lenge ventet på at de skal starte bilen som har stått på gård’en til Håkan i mange år. En Volvo 240 som er bygget for å gå på elgshit, og nå skal vi endelig få se den i drift. Dagens besøkende på «MOSEGARDEN» får se noe man ikke ofte ser kjørende rundt i gatene. Prosedyrene for å få bilen til å gå er vel mer komplisert en å fly Broussard…
Først så må man ha elgshit tilgjengelig, ikke noe problem her hvor det er et hopetall av elg. Videre så skal fylles på med ‘fuel’ fra elgen, så har de jukset litt, på med litt tennveske. Så skal de sveives her, dunkes der, fovarmes, fyres, dampes…. Så begynner det til slutt å ryke i fronten av bilen, og da skal det sjekkes at gassen brenner. Når driftstemperatur er oppnådd, så kimes det i starteren. Når motoren surrer og går, så får jeg spørsmål om prøvekjøring. Da er jeg ikke vanskelig å be, og det bærer avgårde på hompete skogsveier.
-Håkan forklarer at det er best å kjøre på disse veiene, moderne veier er så jevne, at elgshiten setter seg fast i fyrkjelen Så når vi humper rundt, opp og ned bakker, så erkjenner Håkan at det er et tap på 40 til 50 hester med alternativ fuel, men tenk på miljøet. I våre grønne dager med gjennbruk, så er vel dette noe av det mest opptimale man kan kjøre på.
DÅRLIG VÆRMELDING
Værmeldingen for helgen var ikke den beste, og lørdag morgen fikk vi erfare at både TAF og METAR var imot flystevnet. Programmet Ragge hadde lagt opp til, ble det lite ut av. Det var ingen fly som klarte å ta seg til ESNC Hedlanda, ut på formiddagen kom fant et helikopter veien. Det skal nå sies at de faktisk fulgte riksveien opp til Hedlanda, med dårlig sikt, og lav – lav skybase. Skyene hang faretruende ned på fjelltoppene rundt plassen, og det var en laber stemning blant deltagende piloter.
Først ble det en tur med Birddog’en for å sjekke været, og det viste seg at over plassen og i dens nærhet kunne man fly opp til 7 – 800 fot før man nådde skydekket. Det viste seg gjennom dagen veldig varierende, med skydekkhøyde som varierte fra 300 til 800 fot. I år ble det laget et spesielt program for Vemdalen, med pyroteknisk innslag. Vi kjørte en demo med FAC (Forward Air Control) og avsluttet det med gunstrike og bombedropp.
Selv om været var dårlig, så kom det allikevel over 400 betalende tilskuere og det er nesten som normalt. Ragge og gjengen på Hedlanda har et trofast publikum. Det ble flyene fra Kjeller som fløy, skybas var for lav for Skybird jentenes presise formasjonsflyging med fem PA28 Cherokee.
Jacob Hollender prøvde å ta seg fram med sine maskiner, men ga opp og snudde. Det gjorde også alle andre som hadde planlagt å fly til stevnet på lørdag. Festen ble holdt i hangaren for første gang. Super mat, god drikke og etter hvert ble stemningen ganske løssluppen. Den lokale patrioten Tim fra New Zeeland, nå bosatt i Vemdalen, dro opp tonen for de små nattetimer.
.
WoN fly-in på Gardermoen
Søndag 9. september 2007, sjelden har så mange warbirds tatt av samtidig fra Kjeller. Det var Warbirds of Norway som hadde sitt tradisjonsrike Fly-In på Flysamlingen på Gardermoen og alle skulle dit. I alt ni av flyene som holder til på Kjeller, dro av sted i to formasjoner, mens Harvard og Yak-52 tok av senere og feide forbi formasjonene i frisk stil. Det var Broussard formasjon med Broussard, to stykker Saab Safir og Cornell, mens Moth formasjon besto av Auster, Cub, Birddog, Tiger Moth og Bücker Jungmann.
Flysamlingen holdt åpent på vanlig måte og det var en to-tre hundre mennesker der, vesentlig mer enn hva det har vært ved tidligere anledninger. Flyene ble parkert i bakgården på museet og portene var åpne. Mange riktig gamle piloter hadde tatt veien dit, blant annet krigsflygeren Per Waaler. Det ble god mulighet til en flyprat med flyentusiaster.
Hjemtur og barnstorming
Hjemturen var satt til kl.1430 og Tiger Moth, Cub og Birddog benyttet anledningen til litt barnstorming på vei tilbake. Det fine med høsten er jo at alle kornåkerene er slått og det er ”flyplasser” over alt. En lykkelig og to uvitende gårdbrukere ble besøkt.
Se bilder på Romerikes Blad nettavis http://www.rb.no/bilde/article2981832.ece?start=1 og les dette i Eidsvold Ullensaker Blad http://www.eub.no/artikkel.asp?Artid=165066
70 års markering av Hærens flygeskoles vinterøvelse på Vingersjøen
Lørdag 1. september 2007 var Veteranfly-gruppen på Kongsvinger/Gjølstad flyplass som ligger ca 10 km nord for Kongsvinger på vestsiden av Glomma og anledningen var 70 års markeringen av Hærens flygeskoles vinterøvelse på Vingersjøen i 1937. Nesten alle skoleflyene som forsvaret har benyttet opp gjennom tidene var der, bare Cornell sto igjen på Kjeller.
Hærens flygeskole på Kjeller holdt i 1937 sin årlige vinterøvelse på Vingersjøen ved Kongsvinger og det var Kjeller flyhistoriske forening i samarbeide med Nedre Romerike flyklubb og Forsvaret som ville markere denne begivenhet med en overflyging i formasjon over Kongsvinger. Flyene landet deretter på Gjølstad flyplass. Flere typer skolefly som har vært brukt i Forsvaret siden 1937 ble vist.
Egentlig var dette et arrangement som var planlagt 17. mars i år, men da blåste det katter og bikkjer og det ble kansellert på grunn av for kraftig vind.
Takk til Nils Kjus i Tiger Moth 189, John Vanneid i klubbens Cub LN-ACL, Hans Petter Fure i Birddog LN-WNO, Anne og Marius Håkensen i LN-BII og Ken-Harald Johansen i Safari fra Forsvaret, alle tok lørdagen og stilte opp for egen regning for å bidra til å gjøre arrangementet vellykket.
.
Første helgen i august var det Flygdag i Vemdalen. Seks fly fra Veteranflygruppen Nedre Romerike Flyklubb tok veien til Hede-Hedlanda ESNC som flyplassen i Vemdalen heter. Noen dro allerede på torsdag for ikke å gå glipp av noe. Prosedyren er enkel, du lager en reiseplan, fakser en kopi til tollvesenet og så er det direkte fra Kjeller til Hede. Det tar ca 1¾ time med C172 eller Cherokee fra Kjeller, distansen er 168 NM. Vemdalen ligger omtrent på høyde med Røros litt inn i Sverige. Flystevnet er på størrelse med det vi har på Kjeller og stemningen er lugn og avslappet.
Tidlig ankomst
Marius med dro oppover allerede mandag 30. juli med Cessna LN-NPK for å ha ferie. Det er så mye fint i Härjedalen… Torsdag 2. august kom Jarle med fullt lass i BroussardLN-WNB samt Anders og Anita med Tiger Moth LN-BDM. Fredag kveld kom Anne med Safir LN-BII, etterfulgt av Hans Petter med Birddog LN-WNO. Lørdag morgen kom Nina og John med Cub LN-ACL. Fredag tok Jarle, Marius og Anders en tur til Orrviken som er den private flystripen til Håkan og Örjan i Orrviken. Der finnes det en elgfarm i gangavstand fra flyplassen og man kan spasere rundt blandt tamme elger.
Tamme elger
Det var lagt ny asfalt på hele rullebanen på Hede (forlenget med 200 meter). Oppstillingsplasser og veien inn til flyplassen var også rettet opp og asfaltert, riktig flott var det. Marius fikk tildelt 100 liter hvit maling, to malerruller og målebånd fredag kveld, nye ni meter høye tall skulle males på rullebanen, broder Anders var til god hjelp. Rullebanen er nå 1200 meter, men bare 1175 meter er oppmerket. Da slipper man å gjerde inn området.
Flystevne
Lørdagen var Flygdag. Flyprogrammet var blandt annet modellflyging, overflyging og landing med svenske Daisy Dakota, flyvisning av Diamond Star, Anders med Tiger Moth acro, Jarle fløy taktisk med Birddog. «Who Valley HipSwingers» (linedance) hadde oppvisning midt på dagen som et avbrekk til flyprogrammet. Siste bolk av flyprogrammet var Jarle med Broussard, Anders fløy Safir acro, seks svenske bestemødre fløy formasjon med seks Piper Cherokee, Anders fløy Tiger Moth acro og Jarle Birddog igjen. Stevnet ble avsluttet med heftig acro av Jan Emilsson i Sukhoi Su-29. Det var mange tilskuere og lange køer i kiosker og serveringer. Solen skinte og det var fin stemning.
De fleste av oss bodde i et stort hus på Vemdalen Camping og noen fikk campinghytter. Restaurant Kactus sørget for frokostservering, innehaver Tim fra New Zealand er en hyggelig fyr. Bilen hans ble flittig lånt. Lørdag kveld var det grillmat på bygdetunet/museet og senere samling på Bykroa.
Flyturen hjem på søndag bød på utfordringer med «lavt vær» fra grensa og hjem, i tillegg til skikkelig motvind. De fleste av oss fant det greiest å mellomlande og tanke på Starmoen. Alle kom godt hjem til Kjeller. Neste år bør vi være flere fly og folk fra Kjeller, vi blir så godt mottatt og har det så fint i Vemdalen. Du kan lese mer på http://www.vemdaleninfo.se/hedlanda
Langt inne i Sverige sine skoger
Like sikkert som sommeren er fly-in i Orrviken i Sverige første lørdag i juli. n’Örjan og n’Håkan lager til Sveriges mest gemyttlige fly-in. Det er ikke mange fly og det er ikke mange tilskuere, men det er mye fest og mye moro samt litt flyging.
Like sikkert som sommeren er fly-in i Orrviken i Sverige første lørdag i juli. n’Örjan og n’Håkan lager til Sveriges mest gemyttlige fly-in. Det er ikke mange fly og det er ikke mange tilskuere, men det er mye fest og mye moro samt litt flyging. Birddog 568 er gjenganger og flyet er allerede booket opp for neste års fly-in. Orrviken ligger like ved Østersund som er omtrent rett øst for Trondheim og på tidligere norsk territorium. Det er et lite sted med noen hundre innbyggere og der bor n’Örjan og n’Håkan som har egen flystripe. Det er en nydelig gresstripe på ca 500 meter med god oppstillingsplass og dit kommer alle Orrvikens flyinteresserte innbyggere og noen til. Der byr n’Håkan og n’Örjan på fly-in uten inngangspenger og der kan alle gå mellom flyene, ta på dem og snakke med piloten.
Flere fly en tidligere
I år kom det et 30-talls fly og blant dem var det to Antanov AN2, en Yak 52, en Chipmunk og selvfølgelig Birddog og Tiger Moth fra Norge. Det skulle også ha kommet en Saab Safir fra Kjeller, men denne ble programhelt, dukket ikke opp og meldte ikke avbud før etter ankomsttidspunkt. Halvparten av deltagende fly var microfly og den nye generasjon VLA. Den nye Diamond med dieselmotor var også til stede med forhandler. I tillegg var det også et helt knippe modellfly som fikk boltre seg i luften nesten så mye de ville.
Når fly-in var slutt begynte den egentlige morroa. Først var det barkebillejakt med Tiger Moth og Birddog, og så begynte Festen. Legg merke til at det var Fest med stor F. Hangaren var ryddet for fly, det var dekket langbord og på menyen sto grillet marinert kalkunfilet med fire forskjellige salater etter valg, til dette ble servert øl og snaps eller rødvin. Alt var inkludert og siden det ikke var inngangspenger, ble det veldig billig…. og veldig muntert etter hvert, bildene taler for seg.
Gjengen fra Norge levde dessverre ikke opp til ryktene denne gangen. Sist år var festen rimelig lystig, faktisk så lystig at den forsatte nede i byen og den endte med at nordmennene tente på maistangen som sto midt på torget. I år hadde innbyggerne satt opp fin ny maistang, og for å markere at de ikke bar nag etter siste år, hadde de også satt ut en kanne tennvæske, slik at vi skulle slippe å låne fra diverse gressklippere slik som sist. Men dessverre ble pyromansjefen opptatt på annet hold og hans assistent fikk tilt på gyroen, så maistangen står fortsatt på torget. Kanskje står den der til neste år.
Overnatting var litt her og litt der, noen av de som skulle ligge her dukket aldri opp, kanskje lå de der. En seng ble det til alle. Frokost ble som vanlig hos n’Håkan og fruen hadde duket opp med et nydelig frokostbord. Synd så mange ikke hadde matlyst dagen derpå. Flyturen hjem ut på søndagen ble som vanlig, HP var pilot og Jarle sov.
