Skrevet av Hans Petter Fure
Publisert 15. september 2004
Vi skulle bare ta oss en liten kveldstur og så fant vi ut at vi like godt kunne besøke Gunnar på Hadeland. Det var bare det at Gunnar hadde ikke tatt kornet enda, så hans lille mikroflystripe var ikke brukbar. Naboen derimot, han var i full gang med treskinga, så der var det plass. Ulempen var bare at jordet skrånet ca 1:7, hadde det ikke vært Birddog så hadde jeg latt det være.
-Det ble en del runder over jordet før vi hadde innflygning og setningspunket klart. Hvilken vei vi skulle lande var det ikke tvil om, med såpass skråning kunne det ikke bli annet enn oppover. Innflygingen ble level med normal final-hastighet pluss 10 kts. En kjapp utflating oppoverbakke og der satt vi. På med motor for å dra oss opp til flata på toppen og så kunne vi puste lettet ut, en erfaring rikere. Det er greit nok å ha lest om det 100 ganger og sett det på video, men å gjøre det selv blir noe annet.
-Avgangen ble også spennende. Det var så bratt at når vi først hadde satt utfor, var det umulig å stoppe uten å tippe over på ryggen. Lensmann bodde i bånn av bakken. En Birddog aksellerer raskt i nedoverbakke, vi var i luften på 50 meter. Takk til Gunnar for kaffe og smørbrød og til naboen for lån av jordet. Nærmere 10 mennesker hadde ringt avisen og fortalt alt fra fly på besøk til havari på jordet.
